Faktaboks

Ragnhild Hald
Født
9. november 1896, Kristiania
Død
17. juli 1975, Oslo
Virke
Skuespiller
Familie
Foreldre: Postfunksjonær Olav Torjesen Fjermeros (1867–1954) og Ingebjørg Skaaraas (1871–1936). Gift 1) 1922 med skuespiller Nils Mauritz Hald (12.10.1897–14.7.1963), sønn av bokbinder Johan Christian Thorsted Hald (1865–1902) og Karen Marie Gundersen (1864–1944), ekteskapet oppløst 1938; 2) 1950 med maler og grafiker Rolf Nesch (1893–1975).

Ragnhild Hald var en karakterskuespiller av stort format. Med frodig fantasi og humør maktet hun å forene et grotesk og realistisk uttrykk på scenen.

Hald vokste opp i arbeidermiljøet på østkanten i Kristiania, gikk på Den treaarige kommunale middelskole 1910–13, men siktet seg tidlig inn mot en teaterkarriere og tok privattimer i stemmebruk, fekting og dans hos den kjente dansepedagogen Inga Jacobi. Hun medvirket i Liti Kjersti av Hulda Garborg på Friluftsteatret på Bygdøy og fikk etter det tilbud av teatersjefen på Det Norske Teatret, Sigurd Eldegard, om fast ansettelse. Bortsett fra et kort engasjement ved Nationaltheatret 1930–33 var Ragnhild Hald en sentral kraft i ensemblet på nynorskscenen fra debuten 1919 til 1952, da hun gikk over til det nystartede Folketeatret. Hun avsluttet karrieren der 1959, da teateret ble nedlagt.

Ragnhild Hald mestret både komedie og tragedie, bonde- og bymiljø. I de første årene på Det Norske Teatret spilte hun en rekke norske ungjenter, fulle av livsglede og romantiske drømmer. Et sterkt gjennombrudd i karakterfaget hadde hun som den tragisk elskende Mari i Jo Gjende av Tore Ørjasæter (1924). Og året etter utfoldet hun sitt groteske vidd som Madam Rehbinder i Den lange notti av Olav Gullvåg. For tolkningen av Marie i George Sands Ei friarferd (1926) fikk hun denne attesten av kritikeren Einar Skavlan: “Vi har ingen skuespillerinne som er så selvfølgelig erobrende i sitt enkle overstrømmende humør og sine følelsers gode og friske styrke.”

Frodigheten, den djerve humoren, det varme hjertelaget og den rotekte Oslo-tonen utfoldet Ragnhild Hald i en rekke komedier av Oskar Braaten: Sersjant-Petra (1922), Krestna (Nationaltheatret, 1932) og Hønse-Lovisa (1938, 1951) i Ungen, Toralfa (1935, 1939) og Dobbelt-Petra (1947) i Den store barnedåpen, tittelrollen i Godvakker-Maren (1927, 1929) og Maggi i Bra mennesker (Nationaltheatret, 1930).

Rolleregisteret var vidtfavnende: Det kunne veksle fra en illsint kjeftende Nille i Jeppe på Berget (1934) til en mild, klok og ydmyk Ragnhild i Medmenneske (1937), fra en gnistrende og humørfylt Mor Åse i Hans Jacob Nilsens anti-romantiske Peer Gynt-oppsetning (1948) til den finstemte guvernanten i Tsjekhovs Kirsebærhagen (1949).

På Nationaltheatret utmerket hun seg som en kåt og eggende Puck i En midtsommernattsdrøm (1930), og på Folketeatret skapte hun sterke kvinneskikkelser av tittelrollen i Gunnar Heibergs Tante Ulrikke (1952) og moren i Brand (1953).

Ragnhild Hald fikk Kritikerprisen for tittelrollen i Den galne frå Chaillot av Jean Giraudoux (1950), en rolle hun fylte med overdådig humør og fantasi, gratie, muntert vidd, galskap og øm poesi. Hun avsluttet karrieren som den frodige mormoren i Mormor og de åtte ungene av Anne-Cath. Vestly (1960).

Hald medvirket også i en rekke filmer: Hun debuterte som moren i En glad gutt (1932), spilte Hønse-Lovisa i filmversjonen av Ungen (1938) og hadde hovedrollen i Olav Dalgards Det drønner gjennom dalen (1938) og Gryr i Norden (1939). Hun spilte også i filmversjonen av Godvakker-Maren (1940), Gullfjellet (1941), Vi vil leve (1946), Storfolk og småfolk (1951) og Kalde spor (1962).

Ragnhild Hald satt i styret for Riksteatret, og hun ble hedret med Hulda Garborgs stipend i 1938, Norsk Kunstnerforenings ærespris 1946 og Kongens fortjenstmedalje i gull 1960.

Kilder og litteratur

  • O. Braaten (red.): Det Norske Teatret. Dei fyrste femogtjuge åra, 1913–1938,1938
  • A. Rønneberg: Nationaltheatret gjennom femti år,1949
  • N. Sletbak (red.): Det Norske Teatret femti år 1913–1963,1963
  • TFL,1991
  • SNL,bd. 6, 1997
  • Det Norske Teatrets arkiv
  • opplysninger fra datteren Ragnhild Maria Hjelle