Eventyrer og forfatter. Foreldre: Skipstømmermann og småbruker Asbjørn Thorseth (1909–99) og Gjertrud Bergseth (1911–). Gift 1970 med Kari Blålid (29.5.1944–), datter av John Blålid (1920–2004) og hustru Kjellaug (1920–2004).

Ragnar Thorseth har hatt en lang karriere som journalistisk oppdagelsesreisende både i Arktis og på verdenshavene. Han har brukt både ny og gammel teknikk og kunnskap til sine ferder, som ofte har vært inspirert av vikingtiden eller de store polarferdene. Hans beretninger fra reisene har inspirert nye generasjoner nordmenn til eventyrferder.

Thorseth var 20 år og journalist i Fjordenes Tidende da han lot seg inspirere av englandsfarten under den annen verdenskrig og rodde fra Måløy i Nordfjord til Shetland i en 14,5 fots jolle. Etter lang trening la han ut på sin første opplevelsesferd, han rodde på fem og et halvt døgn alene over Nordsjøen til Shetland. Han hadde skåret tang for å kunne kjøpe båten, og provianten var et spekekjøttlår gitt av en vennlig dame. Fremme på Shetland tok den utkjørte og skjeggete unggutten helt glansen fra dronning Elizabeth, som var der for å feire 500-årsjubileet for britisk herredømme over øyene.

Etter noen år som journalist våknet Thorseths eventyrlyst opp igjen, og 1978–79 kjørte han med passbåt gjennom Nordvestpassasjen, 75 år etter Roald Amundsen. I 1970-årene hadde han flere mindre ekspedisjoner til Grønland. 1979 skrev han bok om turene sine; boken ble oversatt til både dansk og engelsk.

Etter grundige forberedelser ble Ragnar Thorseth 1982 den første nordmann som sammen med to andre og en inuit etter 56 dager på snøscooter fra Eureka-basen i Canada faktisk nådde den geografiske Nordpolen. Her ble de hentet tilbake med fly, som også hadde forsynt dem underveis. Den godt sponsede ekspedisjonen fikk stor mediedekning i Norge, og i årene etter fulgte mange andre i Thorseths spor.

Thorseth hadde nå økonomi til å få bygd en kopi av et handelsfartøy fra vikingtiden, som fikk navnet Saga Siglar, og i årene 1984–86 fullførte han en velpublisert og hendelsesrik jordomseiling som den første med en slik farkost. Da hadde han fått nok av varme verdenshav, og vinteren 1988–89 overvintret han med familien sin i Kongsfjorden på Svalbard. Etter at Saga Siglar havarerte under dramatiske omstendigheter, fikk Thorseth bygd en kopi av Gokstadskipet, som fikk navnet Gaia, og med denne krysset han 1991 Atlanterhavet på nytt.

Thorseth laget sammen med Trygve Berge en rekke dokumentarfilmer fra ekspedisjonene sine, filmer som er solgt til 50 land.

1988 kjøpte Thorseth fiskeværet Håholmen på Hustadvika, der hans morfar kom fra. Der skapte han og hans kone et kombinert kurs/konferanse- og feriested ute i havgapet. Deres tilbud om møtevirksomhet kombinert med opplevelser ble raskt et populært tiltak, spesielt når skipperen selv hentet sine gjester med båt.

Thorseth avsluttet sine mange eventyrlige ferder sommeren 1998, da han på nytt rodde fra Måløy til Shetland. Etter 15 års virke for å skape nytt liv på Håholmen og med eventyrlysten mettet pensjonerte han seg 2003. Fortsatt opptatt av kystkulturbevaring slo han seg til ro i Tjørvågane i Herøy.

  • Alene over Nordsjøen – og eventyrferder i Nordishavet, Ålesund 1979
  • Med kurs for Nordvestpassasjen. 75 år etter Roald Amundsen, Ålesund 1981
  • Ferden mot Nordpolen, 1982
  • Forlis nord i isheimen, Ålesund 1983
  • Saga Siglar. Århundrets seilas jorda rundt, Ålesund 1988
  • Familien i isødet. En vinter i Kongsfjorden på Svalbard, 1989
  • Eventyrer, Ålesund 1991
  • Saga Siglars forlis, 1992
  • H. Thorseth: På eventyr med Saga Siglar, 1986
  • E.-A. Drivenes og H. Jølle: Norsk polarhistorie, bd. 1: Ekspedisjonene, 2004
  • diverse avisutklipp
  • samtale og korrespondanse med Ragnar Thorseth 2004