Ingeniør og bilkonstruktør. Foreldre: Gårdbruker og blikkenslager Henning Irgens (1788–1842) og Aagot Estensdatter Todal (1807–51). Gift 13.2.1876 i Christiania med Henriette Emilie Johannesen (f. 31.7.1853), datter av murmester Jan Peder Johannesen (f. 1821) og Anne Halvorsen (død senest 1865).

Poul Henningsen Irgens var en kreativ oppfinner og gjorde en pionerinnsats som konstruktør av forbrenningsmotorer. 1883 hadde han konstruksjonen klar for det som kunne ha blitt verdens første bensindrevne bil, men den ble aldri bygd.

Irgens tilhørte en gren av bergmannsslekten Irgens, som i flere generasjoner hadde virket som blikkenslagere dels i København og Stockholm, dels i Christiania og Trondheim. Han vokste opp i Os i Østerdalen, der faren hadde slått seg ned etter at sykdom hadde tvunget ham til å oppgi blikkenslagerverkstedet. Poul var eslet til å følge i farens fotspor, og som 15-åring drog han til København for å gå i lære hos farbroren Johannes Irgens (1785–1863), som var en pioner i Danmark når det gjaldt fremstilling og bruk av gass til belysning. Ved siden av arbeidet som lærling gikk Poul på teknisk skole og praktiserte på et mekanisk verksted. I denne tiden traff han også den danske bilkonstruktøren Albert Hammel.

Etter endt læretid og militærtjeneste i Norge arbeidet Irgens et par år i Bergen og Kristiansund, og deretter var han i noen år virksom i Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Som representant for et tysk firma ble han i midten av 1870-årene sendt til Norge på oppdrag, og nå ble han værende hjemme for godt. I folketellingen for 1875 finner vi maskinarbeider Irgens innlosjert hos en styrmannsfamilie på Grønland i Christiania; den andre leieboeren var en sypike fra Horten. Hun var på dagen 10 år yngre enn Irgens, men fødselsdagen var nok ikke det eneste de to hadde felles – året etter var de gift.

I slutten av 1870-årene etablerte Irgens sitt eget mekaniske verksted i Christiania. Arbeidet omfattet reparasjon av instrumenter, apparater og mindre maskiner. Han reparerte også symaskiner, og etter hvert begynte han å produsere egne symaskiner etter Singers patent. Han tok selv ut patent på en forbedret versjon, og oppfant også en brodérmaskin.

1878 begynte Irgens å eksperimentere med forbrenningsmotorer, som han så store anvendelsesmuligheter for på både land og sjø. To år senere hadde han sin første maritime forbrenningsmotor ferdig; den ble tatt i bruk og fungerte i flere år. Irgens ofret seg nå fullt for motorbygging og fikk også verdenspatent på en forbrenningsmotor. Til den store håndverks- og industriutstillingen i Christiania 1883 laget han konstruksjonstegningene til en motordrosje som skulle brukes på utstillingsområdet. Komiteen anså imidlertid ikke utkastet for å være seriøst, og bilen ble aldri bygd. Dersom det hadde skjedd, kunne den ha blitt verdens første bensindrevne bil; dette var samme år som Gottlieb Daimler og Karl Benz hadde sine første bilkonstruksjoner klare.

Irgens fortsatte å produsere forbrenningsmotorer, hovedsakelig til maritim bruk, og 1893 leverte han en motor til polarskipet Frams livbåt. Irgens' motorer var godt konstruert, men problemet var at de var noe kompliserte å bruke. Derfor var det vanskelig å få gjennombrudd på salget. Verkstedet i Christiania ble nedlagt 1895, og Irgens reiste til Bergen, hvor han innledet samarbeid med en fjern slektning, vognfabrikant Jacob Pleym Irgens (1862–1922), som også hadde drevet vognfabrikk i USA. Sammen konstruerte de en velfungerende bil, som så dagens lys 1895 eller 1896; Poul stod for motor og drivverk, mens Jacob konstruerte karosseri og understell. Dette var den andre bilen som ble bygd i Norge og den tredje som rullet på norske veier. Bilen hadde en ensylindret bensinmotor med liggende sylinder.

Mangel på kapital gjorde imidlertid at det ikke ble konstruert flere biler, men 1899 bygde Poul og Jacob Irgens en dampdrevet buss som fikk navnet Alpha. Den hadde plass til 20 passasjerer og en toppfart på 15 km/t. Den kunne forsere stigninger opp til 1:7. For å få god trekkraft hadde bussen forhjulsdrift, og Irgens var blant de første i verden til å ta det i bruk. Opprinnelig ble bussen konstruert for å gå i Stavanger, men fordi leveringen ble forsinket, ble kontrakten annullert. Den skulle så selges til Trondheim, men på grunn av motstand fra lokale vognmenn ble bussen ikke godkjent for kjøring i byens gater. Den ble derfor i flere år stående utenfor vognfabrikken i Nygårdsgaten i Bergen.

Samarbeidet mellom de to vognkonstruktørene Irgens ble avsluttet rundt 1899. Jacob Irgens fortsatte som kull- og vedhandler i Bergen og startet også et torvbruk i Fedje, mens Poul Irgens drog tilbake til Kristiania, der han drev et mindre mekanisk verksted. 1914–18 arbeidet han som maskinmester ved kraftverket i Tyssedal. I denne perioden fikk han sitt siste patent, en forbedring av konstruksjonen for roterende flymotorer.

Poul Irgens døde i Kristiania 1923 etter flere års sykdom.

  • L. K. Langberg: Optegnelser om slegten Irgens fra Røros, 1927