Sammen med fetteren Morten Bergesen tok Petter Sundt 1986 over et familiedynasti ledet av en aldrende Sigval Bergesen d.y. 17 år senere solgte de to det som i mellomtiden hadde utviklet seg til ett av verdens største rederier, for 10 milliarder kroner.
Som sønn av Sigval Bergesen d.y.s datter Helene og hennes mann, Christian Grüner Sundt, ble Petter Sundt født inn i landets fremste shippingdynasti. Familiens overhode, Sigval d.y., var gift to ganger. Han fikk fem barn – fire døtre og en sønn. Ett av barna døde tidlig; de gjenlevende ble gift og skilt flere ganger. Så også Helene, som giftet seg ytterligere to ganger etter ekteskapet med Petters far.
For Petter Sundt ble barndommen preget av denne brokete familiesituasjonen. Morfaren var dominerende, men samlende: “Han var positiv, gavmild og rettferdig,” sier Sundt. Andre legger vekt på at Sigval Bergesen til tider var en despot. Han la seg opp i barnebarnas oppdragelse og kunne ved enkelte anledninger insistere på at jul- og sommerferier ble holdt på familiens feriesteder på Roa nord for Oslo og i Kragerø-skjærgården.
Det siste året av realskolen bodde Petter hjemmefra – først hos en venn, så på hotell. 1962 sørget Sigval Bergesen d.y. for at barnebarnet kunne dra til Storbritannia for å utdanne seg. Etter hvert begynte Petter på Concorde College i Kent, hvor han tok avsluttende eksamen. Fra 1965 til 1968 studerte han business administration ved Boston University i USA, og avla det som tilsvarer en norsk siviløkonomeksamen. Etter verneplikt i Marinen ble han ansatt i morfarens rederi fra 1. januar 1970.
Den da 29-årige Sundt begynte i assuranseavdelingen, som han etter hvert overtok ledelsen av. Omtrent samtidig begynte den fem år yngre fetteren, Morten Bergesen, i rederiet. De to spesialiserte seg i ulike retninger: Petter Sundt ble eksperten på finansielle spørsmål, mens Morten Bergesen satt nærmere den klassiske rederidriften. Denne arbeidsdelingen beholdt de til 1986, da Morten Bergesen ble administrerende direktør og Petter Sundt styreformann.
I hele sitt liv var Sigval Bergesen d.y. til tider både oppfarende og lunefull. I slike perioder var det lett for barna å havne i farens unåde. Verst gikk det ut over sønnen Berge Sigval Bergesen, som ble gjort arveløs i midten av 1960-årene. Fra 1970 ble gamlerederens helse stadig dårligere, og han fikk en alvorlig knekk da Berge Istra eksploderte og gikk ned i Stillehavet i romjulen 1975. Sommeren 1976 fikk han et hjernedrypp, og på senhøsten flyttet Petter Sundt og Morten Bergesen inn på hans kontor. Det var åpenbart at Sigval d.y. aldri ville komme tilbake på jobb, og han døde 1980. Men barnas mange ekteskap, og de i alt 12 barnebarna, skapte en meget uryddig arvesituasjon.
Det dramatiske vendepunktet kom sommeren 1986. Ledet av Petters bror, Jan Sundt, inngikk resten av familien avtale om å selge 49,7 prosent av rederiet til Jahre-familiens selskap Kosmos. I en storstilt operasjon klarte Petter Sundt og Morten Bergesen å få lånt penger og benyttet sin forkjøpsrett til aksjene for 1,2 milliarder kroner. Medspillerne i denne operasjonen var meglerfirmaet Fondsfinans og industriselskapet Orkla. Slik ble en mektig finansiell maktblokk dannet, og de tre selskapene spilte senere hovedroller i industriselskaper som Kværner og Elkem.
Men de nye hovedaksjonærene hadde ikke råd til å eie alle aksjene selv. Så da Bergesen d.y. ble børsnotert 1986, solgte Sundt og Bergesen en del av sine aksjer videre. Etter denne operasjonen satt de to fetrene igjen med 39 prosent av aksjene og i praksis full kontroll.
Tradisjonelt var Bergesen sterkt innenfor oljetransport, men fra midten av 1970-årene satset man på gasstransport (LPG). Da konkurrenten, Astrup-familiens rederi Fearnley & Eger, gikk overende, overtok Bergesen deres bestilling på LPG-tankere. Utover i 1980-årene økte man satsingen. Oppbyggingen kulminerte med at Bergesen overtok konkurrenten Havtor 1996 og ble verdens største gassrederi.
I begynnelsen av 2000-tallet gikk man inn i ytterligere en nisje, nemlig flytende naturgass (LNG). Omtrent samtidig gikk man inn i offshore. Først bestilte man et flytende produksjonsskip på spekulasjon, deretter ble tre supertankere ombygd til produksjonsskip og delvis satt inn på lange certepartier. 2002 hadde Bergesen-gruppen 3500 ansatte over hele verden. Rederigruppen omsatte for rundt 5,5 milliarder kroner og var uten sammenligning landets største rederi. På det meste omfattet Bergesens flåte over 100 skip.
Omtrent samtidig begynte rederfamilien Sohmen i Hong Kong å kjøpe opp aksjer i Bergesen. Fra starten kjøpte Sohmen aksjer angivelig som en ren finansiell plassering. Men etter hvert kjøpte familiens selskap, World-Wide Shipping, seg opp til å bli Bergesens nest største aksjonær etter Petter Sundt, og signalene om at Sohmen hadde alvorlige hensikter om å ta over ble stadig sterkere. Etter å ha vurdert å kjøpe rederiet selv, valgte de to fetrene i april 2003 å selge sine aksjer til World-Wide Group. Hong Kong-rederiet kjøpte deretter ut resten av aksjonærene og overtok dermed Norges største rederi – og med det livsverket som Sigval Bergesen d.y. tok fatt på 1935.
Petter Sundt tjente to milliarder kroner på salget og etablerte sitt eget investeringsselskap, Sundt AS, med kontorer på Dronningen i Oslo. Fra kontoret hadde han flott utsikt til sin praktfulle seilbåt, og med bedre tid og romslig økonomi fikk han god anledning til å pleie sin forkjærlighet for flotte båter og raske biler. Dette varte imidlertid ikke lenge, bare 62 år gammel døde han i november 2007 etter lang tids kreftsykdom.