Faktaboks

Peter von Prydz
Peter Blanckenborg Von Prydz
Født
4. april 1721, Åsum herred på Fyn, Danmark
Død
30. august 1782, Christiania
Virke
Offiser
Familie
Foreldre: Premierløytnant Hans Engelbretsen Prydz (1690–1734) og Louise Birgitte Pedersdatter Blanckenborg (ca. 1686–1761). Gift 1) etter 25.7.1750 i Fredrikshald med Bodil (el. Boel) Sahlgaard (1728 el. 1729 (døpt 11.1.1729)—1761), datter av skipsmåler og tiendeskriver Hans Rasmussen Sahlgaard og Anne Cathrine Lund; 2) 8.1.1763 i Itzehoe, Holstein med Adelheid Sibylle Birgithe Johannsen f. von der Weyde (21.3.1731–15.5.1803), enke etter kaptein Conrad Wilhelm Johannsen og datter av oberstløytnant Hans Elias von der Weyde (1691–1759) og Berthe Marie Schmidt (død 1739). Farfar til Peter Blankenborg Prydz (1776–1827; se NBL1, bd. 11); farfars farfars farfar til Hans Prydz (1933–); farfars farfars fetter til Alvilde Prydz (1846–1922).
Peter Von Prydz

Relieff

Peter Von Prydz
Av /※.

Peter Prydz' navn er først og fremst knyttet til Den frie mathematiske Skole i Christiania (i dag Krigsskolen), som han ledet på en fremragende måte fra 1770 og frem til sin død.

Prydz' far var fra Fredrikshald, men tjenestegjorde som offiser i Danmark. Sønnen ble utdannet som dansk landkadett og kom 1740 til Norge som fenrik ved Ullensakerske kompani i 2. Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Han tjenestegjorde (fra 1743 som sekondløytnant) ved ulike kompanier i det samme regiment frem til 1746, da han ble premierløytnant ved Ulrichsdals gevorbne infanteriregiment (1758 omdøpt til Nordenfjeldske infanteriregiment), hvor han fra 1756 hadde kapteins karakter.

Prydz lå utkommandert i Holstein i flere år, men 1763 ble han virkelig kaptein og kompanisjef for regimentets 1. gevorbne grenaderkompani i Christiania. Året etter ble han også utnevnt til inspektør ved Den frie mathematiske Skole i byen. Etter å ha vært referent ved Generalkrigsdirektoratet i København 1765 ble han krigskommissær for de sønnafjelske nasjonale dragonregimenters distrikter fra 1766 med rang av oberstløytnant. 1770 trådte han også inn igjen som inspektør og dermed sjef for Den frie mathematiske Skole, og sammen med familien bosatte han seg i skolens lokaler i Rådhusgata 9. 1774 fikk han tittel av generalkrigskommissær og obersts rang.

Som opplæringsinstitusjon for offiserer til den norske hær hadde Den frie mathematiske Skole nasjonal betydning ikke bare i praktisk, men også i symbolsk forstand, og fra dens opprettelse 1750 så Christianias innbyggere på skolen med en viss stolthet. Men senere forfalt skolen, særlig mens den 1767 ble styrt av Carl Schack greve Rantzau, som også var kommanderende general i Norge. Rantzau ble fjernet fra stillingene etter få måneder, men i sin korte ledertid hadde han klart å skade skolen og sjokkere byens borgere med brautende oppførsel og et slett moralsk eksempel (senere er han kjent fra sammensvergelsen mot Struensee, hans tidligere patron).

Med lang erfaring fra så vel militærbyråkratiet som felten fremstod Prydz som rette person til å gjenreise Den frie mathematiske Skoles renommé, og det er sagt at skolen under hans ledelse fikk oppleve en glanstid. Prydz la hele sin sjel i arbeidet for å utvikle skolen og legge den om i retning av et ekte militært “Academie”, enda stillingen som inspektør ble betraktet som et bierverv og gav lite økonomisk utkomme. Skolen ble nå fastere organisert med treårige kurs og eksamener, og undervisningen ble forbedret på mer tekniske områder som artilleri, ingeniørvesen og oppmåling. 1776 ble det dessuten innstiftet en egen medalje, “For Dyd og Flittighed”, som kunne deles ut til skolens dyktigste elever, og skolen mottok etter hvert en rekke gaver både fra militært og sivilt hold. Dessverre fikk ikke Prydz virke mange år i sin stilling. Han ble syk under en oppmålingsøvelse vinteren 1782 og døde senere samme år.

Peter Prydz var aktet som en leder med stor menneskekunnskap og med en særlig forståelse og omsorg for de unge guttene som ble rekruttert til skolen. For mange av elevene ble han en farsfigur som var til hjelp i deres møte med det røffe militære miljøet i Christiania. Et uttrykk for denne respekt var det monument som hans tidligere elever fikk reist på Akershus festning 1786. Dette skal være det første offentlige minnesmerket (utenom gravstøtter og epitafier) over en enkeltperson her til lands.

Kilder og litteratur

  • J. H. Rawert i Det danske Krigsbibliothek, bd. 1, København 1794
  • V. S. Lund: “Generalkrigscommissair Prydz's Levnet”, i Hermoder, hf. 1, 1795, s. 1–62
  • M. S. Døderlein: “Udkast til en Beskrivelse af den Mathematiske Skoles Oprindelse og Fremvext”, manuskript, i D. Hegermann: Den norske militære mathematiske Skoles Historie fra dens første Oprettelse indtil nærværende Tid, 1796
  • C. O. Munthe: biografi i DBL1, bd. 13, 1899
  • F. Sinding-Larsen: Den norske Krigsskoles Historie i ældre Tider, 1900
  • S. H. Finne-Grønn: Slekten Prydz, 1942
  • Ovenstad, bd. 2, 1949
  • F. Sinding-Larsen: biografi i NBL1, bd. 11, 1952

Portretter m.m.

  • Monument (obelisk, sandstein) med inskripsjon, utført av Jørgen Henrik Rawert, 1786 (erstattet av kopi 1986); Festningsplassen, Oslo
  • Portrettrelieff (tre) av ukjent kunstner, u.å.; Krigsskolen, Oslo; gjengitt i R. H. Christensen (red.): For parykk og sabel. Om Tollbugaten 10, Krigsskolens residens siden 1802, 2003, s. 35