Selfangstreder. Foreldre: Skipper og gårdbruker Sevrin Olavius Martinus Larsen (1847–1934) og Davida Petersdatter (1842–1903). Gift 22.5.1893 med Josefine Marie Hansdatter (16.7.1872–?), datter av gårdbruker Hans Martinus Johansen og Pernille Jonsdatter.

Peter S. Brandal var en av pionerene innen moderne selfangst, og en stor mann i ishavsnæringen i det hele. Han startet selfangstrederi, seloljedamperi og sildoljefabrikk, og var med på å starte Kings Bay Kull Compani.

Brandal kom fra den kjente ishavsbygda med samme navn på Hareidlandet, rett sørvest av Ålesund. Han begynte tidlig som fisker og var skipper på sin første båt 20 år gammel. Da den moderne selfangsten fra Sunnmøre tok til på slutten av 1800-tallet, var Brandal en av pionerene. Han seilte på fangst første gang 1898 med galeasen Minna. Ferden gikk til Vestisen, drivisbeltet mellom Jan Mayen og Grønland. To år senere utvidet Brandal fangstfeltet ved å søke helt inn til områdene rundt Clavering Fjord på Grønlands østkyst, og han fikk snart følge av andre norske fangstfolk. Foruten den tradisjonelle fangsten på sel ute i isen, ble det nå også fangstet på hvalross, moskusokser og isbjørn nært ved og delvis inne på land. Moskusokser og isbjørn var det også attraktivt å forsøke å ta levende for salg til zoologiske hager.

I startfasen foregikk selfangsten fra Sunnmøre ved hjelp av tradisjonelle fiskebåter med noe isforsterkning og der seil fortsatt var fremkomstmiddelet. Den tekniske omstillingen lot imidlertid ikke vente lenge på seg. Overgangen til maskinell drivkraft basert på motor eller damp startet i årene rundt 1905. Maskinene ble først montert inn i de gamle skutene, men fra ca. 1910 kom de første spesialbygde ishavsfartøyene. Peter S. Brandal var en av foregangsmennene i denne utviklingen. I 1908 fikk han bygd om og forlenget Minna og samtidig installert dampmaskin. Rederivirksomheten ekspanderte raskt, og få år senere disponerte Brandal en hel liten flåte av ishavsdampere og fiskefartøyer.

Under den første verdenskrig oppstod det vanskeligheter med kullforsyningen som båtene var helt avhengige av. Rederiet var blitt svartelistet av britiske myndigheter på grunn av handelsforbindelser med Tyskland under krigen, og lagrene av britisk kull skrumpet raskt inn. Løsningen ble søkt et annet sted i Arktis da Brandal 1916 sammen med to forretningsfolk fra Ålesund kjøpte kullfeltet Kings Bay på Svalbard fra gruvemagnaten Chr. Ankers dødsbo. Selskapet Kings Bay Kul Co. A/S ble stiftet i desember samme år og anleggsarbeidet med klargjøring for drift og bygging av et lite bysamfunn på 79 grader nord, kalt Ny-Ålesund, startet opp sommeren etter. Produksjonen kom raskt i gang, men selskapet møtte etter hvert store vanskeligheter utover i 1920-årene, og lave kullpriser som følge av den internasjonale økonomiske krise tvang frem full driftsstans fra 1929.

Ved siden av gruvedriften ble Ny-Ålesund base for Roald Amundsens polferder med fly og luftskip i 1925 og 1926. Det vokste frem et vennskap mellom Brandal og Amundsen, og da Roald Amundsen forsvant med flyet Latham i 1928, bidrog Brandal til letingen med to av sine ishavsskuter.

I tillegg til rederiaktiviteten og deltakelsen i gruveprosjektet på Svalbard må det også nevnes at Peter S. Brandal var engasjert i foredling av produktene fra fiske- og fangstvirksomheten gjennom etablering av et eget seloljedamperi og egen sildoljefabrikk. Brandal var en av de store innen norsk ishavsnæring. I diktet Branddølane av Anders Hovden om ishavsfolket fra bygda Brandal blir Peter S. Brandal karakterisert som selve basen.

  • K. Bugge: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • O. Vollan: Ishavsfangst. Selfangsten fra Sunnmøre gjennom femti år, 1951
  • O. Thorson: Ålesund 1848–1948. Økonomisk og kommunal historie, bd. 2, 1952
  • B. Rabben: Folk ved havet. Fiskarsoge for Sunnmøre og Romsdal, bd. 2–3, Ålesund 1983
  • H. Landmark (red.): Skuter av tre – mannskap av jern, Brandal 1986
  • O. Vollan: Selfangst i Norden, bd. 2, Ålesund 1986
  • G. P. Harbitz: Fra havets sølv til kystens gull. Norsk sildemelindustri 1884–1990, 1993
  • R. Hanoa: Kings Bay Kull Comp. A/S 1917–1992. Fra gruvedrift til forskningsservice på Svalbard, 1993
  • T. B. Arlov: Svalbards historie 1596–1996, 1996