Forretningsmann og industrigründer. Foreldre: Sorenskriver Ole Severin Kildal (1764–1818) og Karen Friis Wind (1794–1884). Gift 18.6.1844 i Kongsberg med Christine Marie Gotaas (8.1.1817–18.10.1900), datter av sogneprest Ole Botolfsen Gotaas (1780–1826) og Birgitte Johanne Wittrup (1780–1856). Bror av (Peter) Daniel Baade Wind Kildal (1816–81; se NBL1, bd. 7); grandnevø (halvbrors sønnesønn) av Simon Kildal (1761–1822); far til Birger Kildal (1849–1913).

Peter Kildal, eller “P. W. W.” som han alltid ble kalt, var en industriell nyskaper og en av de betydeligste forretningsmenn i Christiania i annen halvdel av 1800-tallet. Hans viktigste innsats var opprettelsen av det som senere ble A/S Lilleborg Fabriker (nå Lilleborg as), som i dag er en del av Orkla-konsernet.

Kildals far døde da sønnen var fire år gammel, og moren giftet seg om igjen med fogd Natan Lindholm. Som ung gutt kom Peter Kildal til Christiania, der han fikk jobb som ekspeditør i Christian Benneches kolonial- og vinforretning. Her fikk han sin læretid og la seg opp så mye penger at han 1842, bare 18 år gammel, kunne åpne egen detaljforretning i samme bransje. Han startet beskjedent i et lite lokale i Tollbugata, senere fikk han en større butikk på Egertorget. Han gjorde det godt, og forretningen ekspanderte stadig i årene som fulgte.

Dette var en tid med industriell nyskaping i Norge, og Kildal hadde et godt blikk for de muligheter som åpnet seg. 1851 etablerte han en destillasjonsfabrikk – den første i landet, og senere utvidet han virksomheten med flere næringsmiddelbedrifter. På sin eiendom Høyenhall i Østre Aker anla han en frukthage, som med sine nær 200 dekar ble landets største. Den gav råstoff til hans fabrikkproduksjon, men det kunne også bringes tusenvis av liter bær til torgs. 1867 kjøpte han dessuten den store eiendommen Hol på Nes i Hedmark (bondeagitatoren Halvor Hoels tidligere slektsgård), som han drev opp til et moderne mønsterbruk med bl.a. eget meieri og potetmelfabrikk. Han bygde nytt fjøs på gården, med plass til mer enn 400 storfe, og begynte å eksportere slakt til Storbritannia. I begynnelsen av 1870-årene kjøpte han også opp store skogeiendommer i Solør og Värmland.

Kildals største industrielle bedrift ble etter hvert fabrikkanleggene på den gamle herskapelige eiendommen Lilleborg på Sandaker ved Akerselva like nord for Christiania. Her hadde det vært industrivirksomhet siden midten av 1700-tallet, og industripioneren Ludvig Mariboe drev Lilleborg Klædesfabrik her fra 1812. Etter Mariboes tid ble virksomheten lagt om og omfattet etter hvert flere ulike småfabrikker samt en oljemølle (startet 1833). Kildal kjøpte eiendommen 1863, og driften ble snart utvidet, med hovedvekt på lampeolje- og såpefabrikasjon. Han ervervet også en oljemølle lenger nede ved Akerselva. Under Kildals ledelse vokste fabrikkene på Lilleborg til å bli Norges ledende i sitt slag.

Kildal hadde en filosofi bak den stadige ekspansjon av virksomheten: Fabrikkene, hagen og gårdsbruket gjorde ham i stand til selv å produsere flest mulig av de varer han omsatte. Han gikk i stigende grad over til engroshandel, og hans store forretning, som 1856 hadde flyttet til Rådhusgata, ble et av hovedstadens ledende handelshus, med forbindelser over hele landet.

Peter Kildal var også politisk engasjert; han satt i bystyret i en menneskealder og var valgmann ved stortingsvalgene i nær 25 år. Hans liberale politiske sympatier gjorde at han var en av de få forretningsmenn i hovedstaden som støttet det senere Venstre under de politiske stridene i 1870-årene, noe som førte til at han ble kastet som valgmann ved stortingsvalget 1879. Han arbeidet ivrig for utvikling av handelsstanden i Christiania og var sentral ved opprettelsen (1875) av Christiania Handelsgymnasium, som han også stiftet et legat for.

Etter Kildals død 1882 ble firmaet P. W. W. Kildal & Co. 1897 omgjort til aksjeselskap under navnet A/S Lilleborg Fabriker, og virksomheten fortsatte å ekspandere utover på 1900-tallet. I 1920-årene ble virksomheten utvidet gjennom samarbeid med De Nordiske Fabriker De-No-Fa A/S i Fredrikstad og oppkjøp av Lade Fabriker A/S i Trondheim. Selskapene gikk inn i Borregaard-konsernet 1958 og er nå en del av Orkla. Industriproduksjonen ved Akerselva ble nedlagt 1997, og deler av det gamle fabrikkanlegget ble 1999–2002 inkorporert i en større utbygging av boliger på området.

  • Ill.Nyh. 1874, s. 101
  • nekrologer i Skilling-Magazin 1882, s. 194, Ny illustreret Tidende 1882, s. 121, Aftenp. og Dagbl. 22.3.1882 og Mgbl. 23.3.1882
  • Farmand 1891, s. 336
  • A. Holmsen: biografi i NBL1, bd. 7, 1936