Lagmann. Foreldre er ikke kjent. Gift 13.3.1667 med Anna Catharina Stricht van Hoffmerssel (17.12.1651–4.3.1731), datter av generalkommissær Abraham Stricht van Hoffmerssel og Catharina Alberts. Far til Abraham Drejer (1671–1736; se NBL1, bd. 3).

Peter Carstensen Drejer var en begavet embetsmann og en typisk representant for det nye eneveldets embetsstand. Han gjorde karriere og ble lagmann i Trondheim, og han hadde innflytelse på utformingen av Christian 5s Norske lov. Samtidig var han innblandet i store private forretninger.

Drejer var født på Jylland og fikk sin utdannelse ved katedralskolen og universitetet i København. Fra 1656 var han rektor ved skolen i Vordingborg, hvor han gikk for å være en dyktig mann. Hans patron var øverste sekretær i det danske kanselli, Erik Krag til Bramminge. Som legasjonssekretær i London 1663–64 var Drejer med på å ta til fange og sende hjem dronningens dødsfiende, kongedatteren Leonora Christine grevinne Ulfeldt, og kom dermed i gunst hos kongeparet. Han ble 1664 tilsatt som sekretær i det danske kanselli, og hadde ansvaret for flere diplomatiske oppgaver, bl.a. var han 1666 deltaker i en sendeferd til Haag, hvor han ble kjent med sin senere kone. 1665 anbefalte han sin bror, Sten Drejer, for stattholderen i Norge. I denne perioden ble han også kjent med Peder Schumacher, den senere greve Griffenfeld.

Drejer ville gjerne ha et roligere embete, og Krag og Schumacher hjalp ham 1668 med å få embetet som viselagmann i Trondheim. Han ble samtidig utnevnt til etterfølger etter den daværende lagmannen, Hans Wesling. Drejer fortsatte imidlertid i kanselliet til 1671 da Wesling døde, og han tiltrådte som lagmann. 1680 ble han assessor i Overhoffretten og assistentråd. 1689 fikk han rangtittelen kanselliråd og ble, som en av bestyrerne av Kvikne kobberverk, bergråd i det Nordenfjeldske bergamt.

Drejer var en dyktig embetsmann og holdt regelmessige lagting i Trondheim fire ganger i året. Hans dommer viser at lagmannen som oftest viste større humanitet enn lavere rettsinstanser. 1674 avsa han den sannsynligvis siste dødsdom for hekseri i Norge, da han dømte Kirsten Iversdatter, kalt Finn-Kirsten, til døden. Han valgte imidlertid å se bort fra hennes angiverier for hekseri mot andre.

Drejer var medlem av en kommisjon som arbeidet med revidering av lovverket, et av forarbeidene til Christian 5s norske lov som ble vedtatt 1687.

I Drejers embetstid ble lagmannen fratatt viktige oppgaver da rådstueretten i Trondheim 1700 ble gitt rett til direkte appell til overhoffretten. Lagmannen mistet dermed all innflytelse over rettshåndhevelsen i byen og beskjeftiget seg senere kun med landdistriktene.

Trondheims milde stiftelser hadde lidd store tap ved bybrannen 1681, og Drejer ble sammen med toller Peder Tønder medlem av en kommisjon som skulle ordne opp i forholdene, men lyktes bare i mindre grad.

Drejer fikk 1684 kirketienden i Melhus og Orkdal, og da hans hustru samtidig arvet betydelige midler, ble han en rik mann. 1684 bekostet han og hustruen et nytt dåpsfat til Vår Frue kirke. Fatet eksisterer fremdeles og regnes som et hovedverk innenfor norsk barokk gullsmedkunst.

Drejers administrasjon av Kvikne kobberverk gikk galt, og han ble ruinert. Han fratrådte derfor lagmannsembetet og flyttet til Schackenborg i Sønderjylland, hvor han 1703 ble grevens forvalter, men døde samme år. En annen viktig grunn til at han forlot Trondheim, var konflikt med hustruen. Hun hadde et vanskelig humør, og Drejer forbedret ikke situasjonen ved sin notoriske utroskap. De hadde imidlertid flere barn og fikk en betydelig etterslekt.

  • S. Birket-Smith: Leonora Christine grevinde Ulfeldts Historie,bd. 1–2, København 1879–81
  • S. H. Finne-Grønn: Den vestlandske slekt Sundt,1916
  • d.s.: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
  • T. Bratberg: Trondheim byleksikon,1996
  • S. Supphellen: Innvandrernes by,bd. 2 av Trondheims historie 997–1997,Trondheim 1997