Erkebiskop. Foreldre: Ukjente.

Peter av Husastad var erkebiskop i Nidaros bare et drøyt år, men han spilte en viktig rolle i maktkampen mellom kong Håkon Håkonsson og Skule Bårdsson i 1220-årene.

Peters far må ha hett Brynjulf, og det har vært antatt at han tilhørte Standal-ætten på Sunnmøre. Like sannsynlig er det imidlertid at Peter kom fra Hustad på Sandvollan i Inderøy. På denne nordtrønderske storgården finnes det fortsatt en vakker gårdskirke, reist før 1200 for den stormannsætten som holdt til der i middelalderen. På morssiden var Peter en frende av erkebiskop Øystein Erlendsson, som også var trønder. Peter må ha studert utenlands, for han hadde en magistergrad. Det er antatt at han er identisk med den Peter som omkring 1200 var kapellan hos erkebiskop Eirik Ivarsson mens denne oppholdt seg i Danmark. Dette viser at han var ferdig med studiene og presteviet før 1200, og da minstealderen for prestevigsel var 25 år, kan han neppe være født etter 1170, mer sannsynlig omkring 1160.

1223 finner vi Peter som kannik i Nidaros og deltaker på riksmøtet i Bergen. Da erkebiskop Guttorm døde 1224, valgte kannikene – med støtte fra Skule jarl – abbed Sigurd av Tautra til ny erkebiskop. Peter skulle reise til Roma med brev til paven om valget, men da han kom til Oslo, viste det seg at kong Håkon Håkonsson og biskop Nikolas ikke ønsket Sigurd som erkebiskop. De bad i stedet om at paven innsatte Peter som den norske kirkens primas. Peter fortsatte til Roma, hvor paven forkastet valget av abbed Sigurd og i henhold til kongens ønske providerte Peter til erkebiskop tidlig på året 1225. Den nyutnevnte kirkelederen reiste deretter tilbake til Norge.

Ved tilbakekomsten til Nidaros ble han beskyldt av hertug Skule og kannikene for å begått simoni ved å ha kjøpt erkebispeembetet for penger. Sannsynligvis måtte Peter i likhet med andre providerte geistlige betale dryge avgifter til paven og hans stab for å bli innsatt. Kong Håkon Håkonsson hadde regnet med å få en trofast tilhenger i erkebiskopen, men slik gikk det ikke. Peter holdt seg på avstand fra kongen, som lastet ham for hans troløshet. Erkebiskopen ble snart forlikt med Skule jarl, og de samarbeidet for å få Håkon Håkonsson til å forlike seg med Sigurd Ribbung. Dessuten virker det som om erkebiskopen støttet Skules planer om et korstog.

Det har vært hevdet at Peter av Husastad er forfatter til Historia Norwegie, et historieverk på latin, hvor forfatteren har brukt sagaer, Adam av Bremen, Honorius Augustodunensis, Solinus, krøniker og tradisjonsstoff som kilder. I de seneste år har imidlertid norske og danske forskere hevdet at verket kan ha blitt til om lag et halvt århundre tidligere enn man før har antatt, og at det har vært et partsinnlegg som var ment å skulle støtte opp under opprettelsen av egen norsk kirkeprovins (som faktisk ble opprettet med erkebispesetet i Nidaros 1152/53).

Peter hadde en sønn, Sigurd biskopsson, som han må ha fått i yngre dager. Da sønnen senere ble utnevnt til lendmann, har det vært antatt at erkebiskopen var gift før han ble presteviet, men dette er lite trolig. Mer sannsynlig er det at Sigurd var en frillesønn. Utenomekteskapelig fødsel var i første halvdel av 1200-tallet ikke noe hinder for å nå opp i det norske stormannssjiktet, hvor frillesønner, blant dem enkelte biskopssønner, ennå kunne bli tatt svært godt hånd om.

  • Håkon Håkonssons saga
  • DN, bd. 17B (O. Kolsrud: Den Norske Kirkes Erkebiskoper og Biskoper indtil Reformationen), 1913
  • L. Daae: En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros, Trondheim 1897
  • A. Steinnes: “Ikring Historia Norvegiæ”, i HT, bd. 32, 1946–48, s. 1–61
  • D. Mannsåker: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • I. Ekrem: Nytt lys over Historia Norwegie. Mot en løsning i debatten om dens alder?, Bergen 1998
  • d.s.: “Historia Norwegie og erkebispesetet i Nidaros”, i Collegium Medievale 11, 1999, s. 49–67
  • d.s. og L. B. Mortensen (red.): Historia Norwegie (med engelsk overs. av den latinske originalteksten ved P. Fisher), København 2002