Faktaboks

Peter Anker
Peter Martin Anker
Født
22. august 1927, Bergen
Død
22. desember 2012
Virke
Kunsthistoriker og museumsmann
Familie
Foreldre: Overlege Herman Anker (1901–70) og Charlotte Amalie Meyer (1897–1985). Gift 1) med Liv Løberg (30.1.1932–24.4.1986), datter av Frithjof Løberg og Signe Løberg, ekteskapet oppløst; 2) 27.10.1973 med Inger Kiær f. Løvenskiold (8.4.1933–), datter av ornitolog og heraldiker Herman Leopoldus Løvenskiold (1897–1982) og Rachel Marie (“Mia”) Ingebrigtsen (1907–), ekteskapet oppløst; 3) 7.4.1987 med Inger-Johanne Brautaset (3.5.1944–).

Peter Anker var direktør for Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen i nesten 30 år og har nedlagt et stort arbeid for å gjøre museet til et moderne samtidsmuseum.

Med en far som var lege, flyttet Peter Anker flere ganger som barn. Men han hadde flere lengre opphold i Bergen i barne- og ungdomstiden, og tok examen artium ved Bergen katedralskole 1946. Deretter reiste han til Oslo og begynte på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han hadde da allerede skrevet sin første kunstanmeldelse i Bergen. Det første året på Kunst- og håndverksskolen ble mest å regne for et “vente-å-se”-år, og det var her han bestemte seg for hva han skulle gjøre videre. Han var glad i å tegne og ønsket å lære mer. Han brukte imidlertid mye tid med å skrive for skoleavisen Acantus, og bestemte seg til slutt for å begynne å studere kunsthistorie i stedet.

1948 ble han student hos Anders Bugge og Hans Peter L'Orange på Universitetet i Oslo. Tidlig ble han fascinert av Norsk Folkemuseum og folkekunsten, men på en studietur til Italia kom han til Capua, tre mil nord for Napoli. Utenfor Capua ligger St. Angelo in Formis, og de interessante freskomaleriene i denne kirken ble tema for hans magistergradsavhandling.

Peter Anker tok magistergraden i kunsthistorie 1954, og ble samme år ansatt som intendent i Landslaget Kunst i Skolen, en stilling han hadde til 1957. I hele studietiden hadde han skrevet anmeldelser av samtidskunst i bl.a. Kunsten i dag og Dagbladet. I en artikkel i sistnevnte avis 1952, med tittelen Tradisjon og impuls, berørte han konfliktstoffet som lå i det norske miljøet mellom den etablerte nasjonale kunsten rundt Henrik Sørensen og de unge kunstnere med internasjonale forbilder i den abstrakte kunsten. Artikkelen vakte stor oppsikt og kraftig tilsvar fra Henrik Sørensen. Dermed hadde Peter Anker inntatt en fremskutt plass i det norske kunstkritikermiljøet. Han anmeldte samtidskunst helt til han flyttet tilbake til Bergen i 1965, og i årene 1961–65 var han fast ansatt som kritiker i Arbeiderbladet.

1958 ble han ansatt som konservator på Norsk Folkemuseum ved avdelingen for bygdekultur. Foruten skrivevirksomhet var han særlig aktiv med å lage utstillinger. Her arbeidet han med det gjenstandsmaterialet han senere skulle komme til å skrive flere bøker om, den norske folkekunsten. Hans interesse var særlig fokusert rundt middelalderkunsten, men også den senere folkekunsten opptok ham sterkt.

1965 tiltrådte Peter Anker stillingen som direktør for Vestlandske Kunstindustrimuseum. Denne stillingen hadde han i hele 29 år, inntil han ble pensjonert 1994. Fra 1971 har han også vært professor II ved Universitetet i Bergen. Da han kom tilbake til Bergen, var det to oppgaver han var fokusert på: å få til et etterlengtet tilbygg til museet og å gjøre museet til et museum for samtidskunst. Og han nærmet seg det moderne kunsthåndverket fra et modernistisk synspunkt, slik han kjente det fra billedkunsten. Han satte i gang en omfattende utstillingsvirksomhet der norsk og utenlandsk kunsthåndverk, design og tekstilkunst ble presentert.

Han var også opptatt av den enestående samlingen av kinesisk kunst som general Johan Munthe hadde donert til museet gjennom de første tiårene av 1900-tallet. Anker har nedlagt et stort arbeid med å få registrert samlingen, ordnet den og nymontert den i museets etterlengtede tilbygg. Den nye kinasamlingen åpnet 1994.

I tillegg har Peter Anker publisert mange bøker mens han har vært direktør for Vestlandske Kunstindustrimuseum, bl.a. L'art scandinave (sm.m. Aron Andersson), Norsk middelalderkunst og Norsk folkekunst (begge sm.m. István Rácz), og Kister og skrin.

Verker

  • Sanangelo informis. Studier av form og stil i et italiensk kunstmonument fra det XI. århundre, 1954
  • L'art scandinave, bd. 1, 1968 (eng. utg. The Art of Scandinavia, 1970)
  • Norsk middelalderkunst (sm.m. I. Rácz; innledning og billedforklaringer av Anker), 1970
  • Norsk folkekunst (sm.m. I. Rácz; tekst og billedforklaringer av Anker), 1975
  • Kister og skrin, 1975
  • Folkekunst i Norge, 1975 (2. utg. 1998)
  • De norske stavkirker (utdrag fra L'art scandinave), 1978
  • Norske klassikere. Portretter av store norske kunstnere innen litteratur, billedkunst og musikk fra 1600-tallet til vårt eget århundre (sm.m. K. Bækkelund og E. Straume), 1985
  • Husflid. Levende tradisjoner, 1994