Gårdbruker og politiker. Foreldre: Brukseier Ole Amundsen (1827–85) og Johanna Gustava Kjelin (1844–1918). Gift 4.10.1890 med Hanna Astrup (6.12.1869–3.1.1933), datter av stadshauptmann, kjøpmann og skipsreder Harald Astrup (1831–1914) og Johanne Emilie Smith (1836–1915).

Morell var gårdbruker på Nedre Grefsen, ordfører i Aker og stortingsrepresentant og statsråd for Høyre.

Peter A. Amundsen, som han opprinnelig kalte seg, ble uteksaminert fra Den høiere Landbrugsskoles annen avdeling og overtok 1885 gårdsbruket Nedre Grefsen (“Kirsebærjordet”), som faren hadde kjøpt 1855 og som var utskilt fra Vestre Grefsen. Han har trolig valgt seg nytt slektsnavn ut fra eiendommens navn og frukthagen her. Ved skjøte skaffet han seg 1889 en del av gården Storo (Store O), og 1895 skaffet han seg også jord fra Østre Grefsen.

Morell hadde et åpent sinn for det som var nytt og fremtidsrettet. Han var den første gårdbruker i Aker som nyttet elektrisitet. Han besøkte landbruksutstillingen i Wien 1890, hvor han så en amerikansk vindmølle og skaffet seg en lignende på Grefsen for å bruke den som trekkraft til treskemaskin, vedsag m.m. Han installerte dampmaskin 1895 til damptørring av melkespann o.l. og skaffet seg elektrisk anlegg til belysning av fjøs, stall og beboelseshus på gården.

Morell er beskrevet som en av bybøndene som styrte Høyre i Aker på begynnelsen av 1900-tallet. Han skal 1911 ha stått bak ideen om å skape et felles fylke av Oslo og Aker, en idé som fikk gjennomslag i Aker Høyre 1936. Som sosialminister 1926–28 var han opptatt av å forbedre trygdesystemet, og hans partifeller likte nok ikke at han gikk inn for at Vinmonopolet skulle være statlig eid.

Morell deltok aktivt i det politiske liv i Aker. Han var medlem av herredsstyret fra 1895 og ordfører 1902–07 og 1911–16. Han var også medlem av en svært lang rekke styrer og komiteer, bl.a. var han representantskapet for Norges Brannkasse, medstifter av Norsk Brannvernforening og medlem av Riksskattestyret. Han var forlikskommissær og medlem av fattigstyret, skolestyret og sunnhetskommisjonen, og av Akers reguleringskommisjon og spesialkomiteer innen kommunens administrasjon. Han var også medlem i flere komiteer for vannforsyning, av bygningslovkomiteen av 1898 og av styret for A/S Akersbanene, der han var formann 1917–26. Han var medlem av Oslo-Aker-komiteen til bedømmelse av det fremtidige sporvei- og forstadsbanenett i Oslo og Aker og delegert fra Aker i saken om utvidelse av Oslo by. Han var også medlem av Aker sparebanks direksjon fra 1918.

Morell var vararepresentant til Stortinget 1903–12 og møtte en stor del av perioden mellom 1904 og 1906. Som stortingsrepresentant 1919–27 var han leder i sosialkomiteen 1923–26. Han var viseformann i Aker sogneselskaps styre 1903 og 1905–07, og ble tildelt flere utmerkelser: 7. juni-medaljen, Kongens fortjenstmedalje i gull, Haakon VII's jubileumsmedalje og storkorset av Dannebrogordenen. Fra 1928 til 1938 var han stempelpapirforvalter.

Morell døde barnløs, og i sitt testament bestemte han at det han eide av Nedre Grefsen, skulle gå til et legat, “Hanna og Peter Andreas Morells legat”. Det skulle dele ut midler til trengende og/eller personer som trenger støtte i sitt yrke eller i sin utdannelse, og som er bosatt i Grefsen menighet.

  • Aker 1837–1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år,bd. 1, 1940, s. 93f., bd. 5, 1947, s. 133, 134
  • K. Kjeldstadli: Den delte byen. Fra 1900 til 1948, bd. 4 av Oslo bys historie,1990, s. 309, 473, 476
  • H. Sollied: Akersgårder. Hovedbølenes eierrekker,1947, s. 130, 134
  • I. Terray: “Morells saga”, i På jakt og vakt, organ for Historielaget Grefsen, Kjelsås, Nydalen, nr. 1, årg. 12, 1991