Peter Frederik Wergmann gjorde seg bemerket som by- og landskapstegner i 1830-årene, som dekoratør av en rekke offentlige bygninger i Christiania fra 1840-årene (bl.a. Slottet) og som teatermaler, først i Fredrikshald og Drammen, senere i Christiania, hvor han la grunnlaget for et mer moderne teatermaleri i Norge.
Wergmann vokste opp i Danmark, utdannet seg som tegnelærer og arbeidet en tid som det før han drog med et omreisende teaterselskap til Norge 1831. Her debuterte han som skuespiller i Trondheim i Orlamundt & Millers teaterselskap; senere samme høst gikk han over til Huushers selskap. Etter en turné i Sør-Norge våren 1832 oppgav han virksomheten som skuespiller. 1833–37 reiste han i Norge og gjorde skisser til utgivelsen Norsk Prospect-Samling. Hans neste reise resulterte i utgivelsen Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen. 1840 tok han borgerskap som malermester i Christiania.
Selv om Wergmann sluttet som skuespiller, kunne teaterpublikummet likevel skue resultatene av hans kunstneriske virksomhet i form av dekorasjoner og fortepper. 1837–38 laget han dekorasjoner for Fredrikshalds Teater, i 1839 for teateret i Drammen, 1852 for Klingenberg teater i Christiania. Samme år utførte han alt dekorasjonsarbeid ved innredningen av Den norske dramatiske Skoles Theater (senere Kristiania Norske Theater), hvor han også laget dekorasjoner inntil teateret opphørte 1862. Han laget også nytt forteppe for teateret i Drammen og for teateret i Trondheim. 1844–58 var han ansatt som maskinmester ved Christiania Theater, hvor han også var teatermaler – uten fast kontrakt – fra 1838 til han døde 1869.
Som teatermaler skapte Wergmann typedekorasjoner som ble gjenbrukt i flere stykker. De kunne anvendes i oppsetninger hvor handlingen foregikk i eksteriører som et gateparti, en hage, en militærleir, en gran- eller furuskog eller standardinteriører som stuer, salonger, fengsel, en søylehall, en norsk bjelkestue, et takkammer osv. Karakteristisk for Wergmanns interiører er at de gir en anselig romvirkning, og at de fremstiller handlingsstedet uten for sterk idealisering. Wergmann la an på å få frem det typiske. Ved utformingen av scenebildene gav han skuespillerne mulighet til å opptre i et miljø, og ikke som tidligere fremføre roller foran et antydet handlingssted. Han integrerte dekorasjonene i oppsetningen.
Wergmann var den første Ibsen-scenografen i hovedstaden. Han laget bl.a. dekorasjonene til Kjæmpehøien og Kongs-Emnerne. Til Hærmændene paa Helgeland stod han også for kostymene og rekvisittene. Publikum applauderte Wergmanns dekorasjoner, og han høstet positiv omtale i pressen.
Sine tegneferdigheter utfoldet Wergmann til å begynne med som bytegner, og han utførte en rekke prospekter av kystbyene i Sør-Norge og Christiania. Motivene utvidet han etter hvert til å omfatte geografiske og nasjonalhistoriske objekter, som gamle ærverdige bygninger, nasjonale minnesmerker, turistmål, og utsiktssteder som fosser, fjell og dalfører. Hans kunstneriske ambisjoner var neppe store. Hans prosjekt var dokumentasjon med tanke på et stort, alminnelig publikum som kjøpere av grafiske reproduksjoner. Ved sitt motivvalg og en storslått form foregrep han nasjonalromantikkens kunstnere.
Wergmann utførte viktige dekorasjonsarbeider i en rekke bygninger i Christiania. For Det kongelige Slott utførte han utsmykningen i bl.a. den store spisesal, den daglige spisesal, speilsalen og slottskapellet. Han stod også for utsmykkingen av universitetsbygningene og deler av lystslottet Oscarshall og den nye Stortingsbygningen samt restaureringsarbeider i Paleet. De fleste av disse arbeidene er fortsatt bevart.
I yngre år skrev Wergmann også noen teaterstykker, som imidlertid ikke ble oppført.