Kostymedesigner, scenograf og skribent. Foreldre: Forretningsmann Alfred Lekang og butikkinnehaver Solveig Gravdal (1905–2000). Samboer fra 1951 med revisor Henning Blaasaas (27.4.1931–), sønn av privatsjåfør Sverre Blaasaas (1905–76) og Olga Nyholt (1899–1974).

Per Lekang var sentral som kostymedesigner, og etter hvert scenograf, ved norske og nordiske teatre fra midten av 1950-årene. Han ble landskjent som petitskribent i aviser og ukepresse og gjennom fjernsynet.

Han vokste opp som Per Gravdal sammen med moren i en ettroms leilighet på Briskeby i Oslo. Under krigen hadde moren melkebutikk bak Chat Noir, mens Per var aktiv som korsanger i Olavsguttene og i Inga Bjørnsons barneteater, der han spilte kongen i Tyri-Hans 1945–46. Etter middelskolen gikk han en tid på skredderlinje, fulgt av en periode i lintøyavdelingen på amerikabåten Bergensfjord og jobb på et shippingkontor. Han tegnet alltid, med tiden mer og mer klær, særlig inspirert av tidens mange fargerike amerikanske musikalfilmer, spesielt med Carmen Miranda. En jobb på lageret i motehuset Molstad for å lære om stoffer medførte at Arne Molstad hjalp ham til Paris, der han 1954 var et halvår ved Chambre Syndicale de la Haute Couture Parisienne.

Lommepenger skaffet han seg ved å sende teaterbrev og rapporter fra motevisninger til Dagbladet, nå med farsnavnet Lekang. Senere skrev han både petitkåserier og intervjuer for aviser og ukeblad, i en særpreget ironisk høystil, under eget navn og som Letta Lopper, en variant av hollywoodspaltisten Hedda Hopper.

Via kontakter i teatret fra barneteatertiden fikk han være løpegutt, assistent og påkleder, trolig ulønnet, under Kirsten Woxholt på Chat Noir-revyen Over alle grenser 1954. Teatersjef Book-Jenssen ante talent, og Lekang ble engasjert som kostymedesigner til neste revy, Kjør Storgata. Blandingen av fransk mote og amerikansk show passet som hånd i hanske til Book'ns revyer og enda bedre til etterfølgerne Egil Monn-Iversen og Einar Schanke.

Gjennom Schankes importerte koreograf Gene Nettles fikk Lekang innpass hos den danske revykongen Volmer-Sørensen og laget kostymer til Cirkusrevyene på Dyrehavsbakken og 1963 til musikalen Fantasticks med Gitte Hænning. Kontakt med svenske divaer som Siv Ericks og Anita Lindblom og arbeidet med Monn-Iversens sommerrevyer hos Gösta Bernhard i Göteborg førte ham til Kar De Mummas revyer, og deretter til Povel Ramel og hans show med Wenche Myhre. Lekang var trolig den mest respekterte kostymedesigneren i nordisk underholdning i 1960-årene.

Lekang hadde også ansvaret for populære fjernsynsshow som Slagerparaden, Prospektkortet og fjernsynsoperetten Festival i Venedig (1968), filmer som Operasjon Løvsprett (1962), Elskere (1963), Operasjon Sjøsprøyt (1964) og den nordiske Blåjackor (1965). Han skrev også populære revynumre som Dønn Parris for Sølvi Wang, Missekonkurransen for Wang og Kari Diesen og Den Jazzende Husmor for Danmarks Marguerite Viby. Han skrev sangtekster til plater med Elisabeth Granneman og oversatte sangen Supercalifragilisticexpialidocious (fra musikal-filmen Mary Poppins) til Superoptikjempefantafenomenalistisk for Rolf Just Nilsen.

Suksess med kostymene til musikalene West Side Story og The King and I på Det Norske Teatret ble fulgt av musikaler og komedier over hele Norden, og etter hvert ble Lekang også aktiv som scenograf. 1971 ble han engasjert til Nationaltheatret for å lage dekorasjonene til Kjære Antoine av Jean Anouilh, og 1975 ble han kostymesjef der. Med sprudlende innfallsrikdom og evne til å gjøre mye ut av lite, også av små budsjetter, ble han rost mer for fantasi og helhet enn for form og snitt. Han satte sterkt preg på teaterets komedier, ikke minst på Holberg-forestillingene, men gjorde også markant innsats i moderne dramatikk, med dristig anvendelse av hvitt til Jean-Paul Sartres For lukkede dører og med eleganse i kostymene til Yvonne av Witold Gombrowicz. Til suksessene hører også Hjem av David Storey, Frøken Julie, En midtsommernattsdrøm og Hedda Gabler. 1974 laget han Bryggen i Bergen som fargerik ramme rundt Bodil Kjer i Holbergs Det lykkelige Skibbrud til Det Kongelige Teaters 100-årsjubileum.

Lekang gjorde seg også gjeldende i absurde småroller på film, i fjernsyn og i Sommerteatret til Alfred Solaas i Frognerparken, der han medvirket både i Peer Gynt og i Shakespeare-forestillinger. Best huskes han som pågående pasientvenn i Fleksnes-episoden En ulykke hender så lett (1976).

Per Lekang var stor, frodig og festlig. Hans skarpe replikk og velutviklede evne til å fortelle rammende historier fra teaterlivet gjorde ham til en landskjent personlighet og en hyppig gjest i spørreleker og annen fjernsynsunderholdning. I følge med sin engelske bulldog Tallulah og hennes etterkommere var han en populær ekstravagant skikkelse i Oslos bybilde.

  • HEH 1984
  • J. E. Hansen: nekrolog i Aftenp. 11.11.1986
  • S. Winge: tale ved Lekangs bisettelse 14.11.1986
  • K. Sørlie: tale ved Lekangs bisettelse 14.11.1986
  • J. Engberg: Til hver mands nytte. Historien om Det Kongelige Teater 1722–1995, København 1995
  • N. J. Ringdal: Nationaltheatrets historie 1899–1999, 2000
  • Henning Blaasaas' utklippsbok
  • samtale med Henning Blaasaas 2002
  • samtale med kostymetegner William Jensen 2002