Arkitekt. Foreldre: Skipsmegler Halfdan Grieg (1864–1940) og Ragna Dorothea Geelmuyden (1868–1947). Gift 25.11.1922 med Inger Bratt (3.7.1899–1978), datter av kjøpmann, konsul Johan Fredrik Bratt (1864–1922) og Hanna Margrethe (“Molla”) Holst (f. 1872). Far til Per Grieg (1932–); brorsønn av Joachim Grieg (1849–1932) og John Grieg (1856–1905); fetter av Sigurd Grieg (1894–1973).

Per Grieg var blant landets fremste arkitekter i sin generasjon og har oppført en rekke fremragende bygg i Bergen i en periode med store oppdrag fra velstående og kultiverte oppdragsgivere. I ettertid regnes hans Sundt Varemagasin som et hovedverk i funksjonalismens arkitektur i Norge.

Etter eksamen fra Bergens Handelsgymnasium arbeidet Grieg noen år i farens skipsmeglerfirma før han begynte arkitekturstudier ved NTH 1917 med eksamen 1921. Han fikk en klassisk arkitektutdannelse som innebar grundige studier i eldre arkitektur. Bryllupsreisen i Italia 1922 ble selvfølgelig kombinert med arkitekturstudier.

Etter et års tid som assistent hos arkitekt Ole Landmark etablerte Grieg egen praksis i Bergen 1923. Han hadde få oppdrag de første årene. Etter eget utsagn våget han sjelden å forlate kontoret av redsel for at en mulig oppdragsgiver skulle ringe. Fra slutten av 1920-årene var han imidlertid en meget etterspurt arkitekt i Bergen. Et fellestrekk ved husene hans var at han ikke sløste med virkemidlene. Enten han tegnet i nyklassisisme, var inspirert av eldre bergensarkitektur eller internasjonal funksjonalisme, etterstrebet han alltid en viss asketisk tone. Hans bygg er gjennomtegnet til minste detalj og preget av klassisk kvalitetssans i alle deler.

Grieg var personlig en beskjeden mann, som ikke likte publisitet. Han valgte å ha et lite arkitektfirma med bare én assistent, der han kunne tegne alt selv. Selv om han viste stor kunnskap om eldre arkitektur, ble han i 1930-årene en pådriver for oppmyking av regelverket og mer modernistisk arkitektur i Bergen gjennom sitt arbeid i tilsynsrådet for byens utseende.

To større arbeider fra slutten av 1920-årene er preget av sober nyklassisisme: Handelsstandens aldershjem på Årstadvollen (ferdigstilt 1932) og Kronstad telefonsentral. Fra slutten av 1920-årene fikk Grieg en rekke villaoppdrag, der han i stor grad knyttet seg til den såkalte bergensskolen. Med utgangspunkt i vestlandske byggetradisjoner bygde han med bratte tak, liggende panel, natursteinsmurer og smårutede vinduer. Innpassingen i terrenget var også viktig. Noen anlegg er også i ren nyklassisisme eller preget av engelske forbilder, mens de i 1930-årene oftere ble preget av funksjonalismen.

I Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass kombinerte Grieg de hjemlige tradisjonene med den internasjonale funksjonalismen. Anlegget er preget av spartanske virkemidler gjennom harmonisk balanse mellom bygningsdelene og sikker proporsjonering i forholdet mellom veggflater, vinduer og andre detaljer.

Med Sundt Varemagasin på Torgallmenningen plasserte Grieg seg i fremste rekke blant norske arkitekter. Forretningsgården er klart inspirert av internasjonal funksjonalisme, samtidig som det i dimensjonene er vel tilpasset den nyklassisistiske arkitekturen i nabolaget. Bygningen ble tildelt Houens fonds legat for fremragende arkitektur 1961 og fredet 1990.

Etter den annen verdenskrig fikk Per Grieg i oppdrag å formgi en rekke store bygg i området rundt Bergenhus og Håkonshallen. Bontelabo, et stort kjøleanlegg for fiskeriindustrien, ble reist rett nord for Bergenhus' murer 1948–54. Den er plassert, ifølge kunsthistorikeren Robert Kloster, med like stor vaktsomhet som elefanten viser når den setter labben på vokterens bryst. Bergenske Damskipsselskaps administrasjonsbygg med hotell Orion, sør for Bergenhus, er en interessant komposisjon av høy- og lavbygg med enkel, men sober detaljering.

I sitt siste arbeid, Bergens Sjøfartsmuseum (1962), brukte Per Grieg sine kunnskaper om bergenske tradisjoner til å plassere et moderne museumsbygg mellom Bergens Museums middelalderaktige tårn og lyststedet Fastings Minde fra 1700-tallet på en glimrende måte. Bygningen fikk Det nyttige Selskabs arkitekturpris 1962.

  • En fyldigere verkoversikt finnes i Griegs biografi i NKL, bd. 1, 1982, s. 776
  • Kronstad telefonsentral for Bergens Telefonkompani, Ibsens gate 104, 1928
  • Handelsstandens aldershjem (nå: Blichfeldt/Meyers Aldersbolig), Årstadveien 27, 1932
  • Sundt Varemagasin, Torgallmenningen 14, 1936–38
  • Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass, Ulriksdal 8, 1936–40
  • kjøleanlegg for Bergens Fiskeindustri, Bontelabo, 1946
  • Bergenske Damskipsselskaps administrasjonsbygg, Bradbenken 1, 1958, og Hotel Orion, Bradbenken 3, 1957
  • Bergens Sjøfartsmuseum, Haakon Sheteligs plass 2, 1962
  • Per Griegs arkiv finnes (2000) hos Arkitektkontoret Grieg AS, Bergen
  • HEH 1959
  • Å. M. Torvanger: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • d.s.: “Per Grieg – 100 år”, i Arkitektur i Norge. Årbok 1996, s. 76–107
  • T. Lunde: Funksjonalisten Per Grieg – hans mellomkrigsarkitektur med hovedvekt på varemagasinet Sundt, h.oppg. i kunsthistorie UiB, 1996
  • T. Grung (red.): Arkitekt Per Grieg – stor kunstner, stort menneske, Bergen 1997