Per Kleiva var den mest markante eksponent for popkunstens estetiske oppbrudd og nye visuelle repertoar i 1960-årene. I det neste tiåret kom han like uomtvistelig til å stå som frontfigur blant de politiske engasjerte og samfunnskritiske billedkunstnere i Norge.
Etter realskolen begynte Kleiva i håndverkslære som maler og arbeidet deretter i et dekorasjonsfirma. Han fikk korrektur i frihåndstegning fra Alf-Jørgen Aas på Studieatelieret i Bergen og begynte 1955 på Statens Kunstakademi i Oslo under Per Krohg. Senere studerte han ved akademiene i København, Firenze og Stockholm med malerprofessorer som Niels Lergaard og Olle Nyman. Men mer enn lærerkreftene kom nok tiden som assistent for Sigurd Winge 1962–65 til å få betydning for Kleivas kunstneriske orientering. Winges eksperimentelle praksis fra 1930-årene og store materialkunnskap gav den yngre kollegaen impulser til å prøve seg utenfor de tradisjonelle teknikkene. Det så man i hans debututstilling med tresnitt i Galleri 27 (1964), hvor det abstrakte formspillet ble trykt fra løse deler av finér, papp, sponplater og hyssing som åpnet for improvisasjon. Det siste var delvis stimulert av jazz, som har gitt resonans i Kleivas kunst gjennom alle år.
Møtet med USA-kunstnere som Jim Dine, Roy Lichtenstein og Andy Warhol på den store popkunstutstillingen “106 former for kjærlighet og fortvilelse” på Louisiana-museet i Danmark 1965 ble et vendepunkt for Kleiva. Han presenterte sin nye kunstneriske kurs med kontraststerke materialbilder og krasse metallfarger på den viktige generasjonsmønstringen 14 unge samme år, bl.a. gjennom assemblagen Softly as in the Morning Sunrise, der en symmetrisk plassert hånd stikker fra billedflaten som en klassisk velsignelsesgest over en bilradiator med innstukne, sølvmalte plastblomster. Dette feltet med konsumkulturens symboler minner underfundig om middelaldermaleriets predella (alterskap).
I 1960-årene arbeidet Kleiva også med objektskulpturer og installasjoner med ironisk tilsnitt, som var like fjerne fra de kunstneriske idealene i Norsk Billedhoggerforening som hans samtidige silketrykk fra den hjemlige grafikken. Likevel ble han raskere akseptert som grafiker, fordi serigrafier som Sound of Music (1967) ble formulert med visuell presisjon og lå på høyt teknisk nivå. Det presise preget gav også billedmessig slagkraft til Kleivas grafiske protest mot USAs krigføring i Vietnam i kjente arbeider som Helsing til Ho Chi Minh (1969), Amerikanske sommarfuglar og Tre blad frå imperialismens dagbok (1971). Det siste fikk den prestisjetunge førsteprisen på Grafikkbiennalen i Kraków året etter.
I tidsrommet 1970–74 var Kleiva aktiv i GRAS, en sammenslutning av kunstnere med tilhørighet på den politiske venstrefløyen. Han sympatiserte en tid med m-l-bevegelsen, men fikk snart nok av de norske maoistenes dogmatiske kunstoppfatning. Hans samfunnskritiske syn og globale solidaritet lå likevel fortsatt til grunn for billedmessige formuleringer i to- og tredimensjonale medier, med malerier som Makulert (1980) og raden av materialarbeider med fellestittelen Og jorda skal eingong minnas oss for våre gjerningar (1979). Hans fantasimessige mangfold og uttrykksmessige styrke viste seg også på Festspillutstillingen i Bergen Kunstforening 1980.
Blant Kleivas bidrag til São Paulo-biennalen tre år etter var en piggtråd-innlinnet lavvo i bjørk og en indianerkano av samme materiale, som satte overgrepene mot urbefolkningen på to kontinenter i sammenheng. Protesten mot det akselererende rustningsvanviddet i det Tarjei Vesaas-influerte maleriet Regn over Hiroshima, med en koloritt av aluminium, bladgull og blodrødt, ble også forstått på brasiliansk jord. Møtet med Latin-Amerika resulterte senere i nye farger på Kleivas palett, men det er først og fremst kombinasjonen av momentan visuell melding og kompleks mening som preger Kleivas kunst. Det så man senest på hans separatutstilling i Kunstnerforbundet i Oslo 2001.
Allerede 1970 var Per Kleiva akademistudentenes kandidat til ny professor i maleri, men først 17 år senere fikk han stillingen. Ved siden av utstillinger og sitt pedagogiske virke har Kleivas signatur også vært knyttet til en rad større utsmykkingsoppgaver, hvor de billedmessige ideene kobles til et mangfold av materialer, med de store vingeformene i Det Norske Teatret som et av høydepunktene. Kleivas visuelle klo har også satt spor etter seg på omslag og ved illustrasjoner til en rad fag- og skjønnlitterære bøker.