Politimester. Foreldre: Ukjente. Noe ekteskap er ikke kjent.

Peder Paulsen var Norges første politimester og nedla et stort arbeid på mange områder. Han var en pioner innen politivesenet, men det rådde strid om hans virke, og han endte sine dager i arresten.

Peder Paulsen var opprinnelig handelsmann, ellers er det ikke stort vi vet om hans bakgrunn. Da det første politimesterembetet i vårt land ble opprettet i Trondheim 1686, ble Paulsen Norges første politimester. Et politimesterembete ble opprettet i København 1682, mens Christiania politimesterembete først ble opprettet 1744. Bergen fikk sin første politimester 1692.

Man kjenner ikke til noen arbeidsbeskrivelse eller protokoll fra Peder Paulsens polititid. Men det antas at han og hans fire politikolleger drev etter datidens samfunn ulike typer politiarbeid, kanskje spesielt knyttet til ulike typer kontroll av handelsvirksomhet i forbindelse med markeder, kontroll av mål og vekt i henhold til kongelig forordning osv. Andre etaters protokoller forteller imidlertid at Paulsen førte en rekke rettssaker. Flere av disse dreide seg om hans lønn; han mente å ha krav på mer enn han fikk – heller ikke i dag noen ukjent problematikk. Paulsen hevdet imidlertid at han og hans kolleger skulle være fritatt for å betale skatt av det de tjente!

Byen hadde både stiftamtmann og magistrat; sistnevnte var også dommer. Paulsen skulle i en nyopprettet stilling som politimester finne sin plass i borgerskapet, og kildene vet å fortelle at dette ikke var noen lett prosess. Det skulle mot, kraft, styrke og frimodighet til for å vinne innpass med en ny og annerledes embetsstilling hvis viktigste oppgave var å se etter at andre ikke gjorde noe galt.

Det hevdes at politimester Paulsens planer var langt mer omfattende enn hans arbeid, og 1688 oppstod det en sak hvor Paulsen og hans kolleger skrev til kongen for å lage en aksjon mot magistraten. De mente at magistraten burde avkreves regnskap for bruken av kongelige benådninger. Gjentatte klager på magistraten førte i årene som fulgte til et meget anstrengt forhold, og 1690 ble det reist spørsmål om Paulsen hadde gått ut over sine fullmakter.

I 1690-årene finner vi ellers Paulsen i rollen som både byfogd og borgermester, og mye tyder på at han også har vært en slags veisjef i Trondheim. Peder Paulsen nedla i det hele tatt et stort arbeid på ulike områder, noen av dem langt ut over det en politimester ville ha gjort i dag. På den annen side var han en foregangsmann som la grunn for fremtidens politiarbeid.

Men Peder Paulsen ville ha mer lønn, og etter at politimesterembetet ble nedlagt 1701, stod han fast på dette kravet. Han reiste til kongen i København, pådrog seg gjeld og ble til slutt arrestert under en reise til Christiania og fengslet “uten lov og dom”. Det er ikke galt å si at Trondheims første politimester ikke var noen suksess, men det kan like mye skyldes hans person som den jobben han forsøkte å gjøre. Eller kanskje han ble et slags offer for ordtaket om at “den som kommer med noe nytt, har hårde fiender i den som har fordeler av det gamle”.

Man vet ikke om Peder Paulsen døde i eller utenfor fengselets murer. Arbeidet som politimester ble etter hans tid ivaretatt av andre personer med andre titler til embetet ble opprettet igjen 1750.

  • S. Supphellen: Trondheim politimesterembete under eneveldet 1686–1814, Trondheim 1986