Danskfødt adelsmann, høvedsmann og lensherre. Foreldre: Hans Pederssøn i Drøsselbjerg på Sjælland og Margrete Nilsdatter. Gift ca. 1537 med Ingeborg Nilsdatter (ca. 1507–1597), datter av Nils Henriksson Gyldenløve (ca. 1455–1523) og Ingerd Ottesdatter (ca. 1475–1555). Svoger til Jens Tillufssøn Bjelke (død 1559); far til Hans Pederssøn Litle (ca. 1540–1602; se NBL1, bd. 5); farmors far til Tønne Huitfeldt (1625–77).

Peder Hanssøn var hele sitt liv en lojal tilhenger av det danske kongehus og ble lønnet for sin lojalitet av Frederik 1 og hans sønn Christian 3 med viktige og innflytelsesrike posisjoner i Norge.

Om Peder Hanssøns farsslekt vet vi lite. Moren nedstammet fra adelsslekten Basse; den slektlinjen Peder Hanssøn hørte til, ble kalt Litle. Selv brukte han ingen av disse navnene.

Peder Hanssøn representerte en annen politisk linje enn de fleste andre medlemmene av det norske riksrådet, men han synes likevel å ha hatt et greit forhold til danskekongens norske motstandere. Første gang han forekommer i norske kilder, er 1524, da han var med på den sjøferden til Danmark hvor hans overordnede, høvedsmannen på Akershus, Hans Mule, druknet. Frederik 1 benyttet seg flere ganger av Peder Hanssøns kjennskap til norske forhold, bl.a. som budbringer av viktige beskjeder til flere av de norske riksrådene.

1528 ville kongen gi Peder Hanssøn en norsk forlening, men da det norske riksrådet ikke var informert om tildelingen, gav Vincens Lunge på vegne av det norske riksrådet lenet til en annen. Etter at Frederik 1 hadde styrket sin posisjon i Norge, fikk Peder Hanssøn, som nå tjente ved kongens hoff, Nedenes i len i seks år uten avgift. Som norsk lensinnehaver fikk han flere kongelige oppdrag i det turbulente tiåret 1528–37. På grunn av sine gode kunnskaper om norske forhold fungerte han som en slags megler i striden mellom danskekongen og hans norske motstandere, i første rekke erkebiskop Olav Engelbrektsson. Peder Hanssøn var i denne perioden flere ganger i Nidaros for å forhandle med erkebispen på kongens vegne.

I den danske borgerkrigen – Grevefeiden – 1533–36 var Peder Hanssøn en ivrig tilhenger av kong Christian 3, bl.a. tjente han som kongens skipshøvedsmann. Da reformasjonen ble innført i Norge 1537, tok Peder Hanssøn aktivt del i begivenhetene, bl.a. ved beleiringen av bispeborgen på Hamar. Høsten 1536 ble han utnevnt til høvedsmann på Akershus slott, fordi Christian 3 hadde behov for en trofast tilhenger på denne viktige festningen. Peder Hanssøn ble derved en av landets mest innflytelsesrike personer.

Som høvedsmann på Akershus førte han sine forgjengeres forvaltningspolitikk videre ved å legge stadig flere av lenene på Østlandet direkte inn under Akershus slott, bl.a. Follo, Hedemarken og Østerdalen. Som mange andre danskfødte adelsmenn i norsk tjeneste sørget også Peder Hanssøn for å utvikle og styrke sin privatøkonomi. Etter at han gjennom sitt giftermål med en av døtrene på Austrått hadde skaffet seg mye jordegods i Norge, inngikk han 1541 et makeskifte med kongen, slik at han kom i besittelse av gården Foss ( nå Fossesholm) i Eiker, en eiendom som ble hans hovedgård.

Gjennom en rekke eiendomskjøp i Eiker og Drammensvassdraget skaffet Peder Hanssøn seg i 1540-årene et sammenhengende godskompleks som for størstedelen bestod av store skogområder. Han drev tømmerhandel og sagbruk med råstoff fra disse skogene. Eiendomshandlene med bøndene førte ofte til rettssaker, da selgerne ikke bestandig var enig med Peder Hanssøn om innholdet i salgsdokumentene. Også kongen førte rettssak mot herr Peder om eiendommer som han mente skulle tilfalle kronen, men saken gikk kongen imot.

Peder Hanssøn var også godt orientert om mulighetene for bergverksdrift i Norge og ble 1546 utnevnt til øverste berghauptmann over bergverkene i landet. Ved hyllingen 1548, da Christian 3s sønn Frederik (den senere kong Frederik 2) var i Norge, var det Peder Hanssøn som hadde ansvaret for hele arrangementet.

Våren 1551 falt han av hesten og ble liggende syk til han døde i september samme år. Hans hustru Ingeborg Nilsdatter ble en gammel dame og døde først 1597. Under utgravningene i Haug kirke i Eiker 1962 fant man rester av Peder Hanssøns og Ingeborg Nilsdatters store gravplate. Deres sønn Hans Pederssøn Litle overtok setegårdene Foss og Sem i Eiker og ble norsk kansler 1592. Datteren Margrethe fikk Tronstad i Hurum da hun giftet seg med Anders Huitfeldt (død 1620); fra dem nedstammer den norske gren av slekten Huitfeldt.

  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • O. G. Moseng: Sigden og sagbladet, bd. 2 i Moseng m.fl.: Eikers historie, 1994
  • R. Fladby: Gjenreisning 1536–1648, bd. 5 i CNH, 3. utg., 1995
  • Ø. Rian: Den nye begynnelsen, bd. 5 i ANH, 1995
  • H. Bjørkvik: Folketap og sammenbrudd, bd. 4 i ANH, 1996
  • L. Hamre: Norsk politisk historie 1513–1537, 1998