Dansk adelsmann og lensbefalingsmann i Norge. Foreldre: Godseier Børge Erikssøn Rosenkrantz til Ørup og Sønderskov (død 1614) og Margrethe Pallesdatter Juel. Gift 1) med Kristen Eggertsdatter Abildgaard, datter av godseier Eggert Abildgaard (1560–1622) og Mette Christoffersdatter Juel (død 1623); 2) med Ingeborg Nielsdatter Krabbe (død 1651), datter av godseier Niels Krabbe til Vesløsgård og Torstedlund (død ca. 1600) og Ingeborg Juel (død 1587) el. Vibeke Ulfstand (1559–1611).

Palle Rosenkrantz hadde lenge store forleninger i Norge og var utvilsomt en av de mer markerte lensherrene her i landet under Christian 4. Han spilte en sentral rolle ved grunnleggelsen av Kristiansand.

Palles gren av slekten Rosenkrantz var sterkt knyttet til Skåne, også etter at denne landsdelen ble svensk for godt (en av broren Holgers etterkommere ble naturalisert som svensk adelsmann 1752). Som ung mann drog Palle Rosenkrantz 1606 ut på den obligatoriske utenlandsturen, som ble sett på som en viktig del av unge adelsmenns utdannelse. Etter at han vendte hjem 1609, var han sekretær i kanselliet frem til 1611, og 1613–16 var han hoffjunker. Sitt første len fikk han 1613, da han ble forlenet med et prelatur og en prebende i domkirken i Trondheim. Året etter fikk han enda en prebende.

Ved farens død 1614 arvet Palle Rosenkrantz godset Ørup, som han senere solgte til sin bror. Selv om han eide et gods som 1645 ble takstert til 425 tønner hartkorn, var han ikke blant slektens største godseiere. Foruten Ørup eide han Vesløsgård i Jylland, og 1640 kjøpte han godset Møltrup.

Palle Rosenkrantz deltok 1613 på felttoget inn i Jemtland med Claus Daa, og han fulgte kansler Jens Bjelke på dennes straffeekspedisjon til Jemtland samme år. I sin militære karriere ble han 1624 løytnant ved sin slektning Holger Rosenkrantz' kompani, og 1627 ble han rittmester. Senere ble han oberstløytnant over Agdesidens regiment.

1631–48 var Palle Rosenkrantz lensherre over Agdesiden, dvs. lenene Mandal, Nedenes og Råbyggelaget. Fra 1637 fikk han også oppsyn med Lista len, da befalingsmannen over dette lenet var hos kongen. Rosenkrantz fikk mye å si for utviklingen på Sørlandet. Han utvirket blant annet kongelig fullmakt til å befeste Christiansø, den tidligere Slottsholmen innenfor Flekkerøya. Her lot han i årene 1635–41 bygge et festningsanlegg, og han gjenoppbygde kongsgården Oddernes, som var i dårlig stand. Gården ble hans lensherreresidens. Det var også han som 1641 fikk kongen til å anlegge byen Kristiansand på Sanden øst for Flekkerøya.

Rosenkrantz leverte 1632 en grundig rapport til kongen om tilstanden i eikeskogene på Sørlandet, og han ble blandet inn i den gamle striden mellom bøndene og fogdene. Han ordnet striden på en human måte, men ble kritisert av kongen, som syntes han var vel ettergivende ovenfor bøndene, som i mange år hadde drevet med skattestreik.

Palle Rosenkrantz var svært opptatt av forsvaret av sine len, og han hadde god kontroll på Sørlandet. 1648 ble han forflyttet til Danmark og forlent med det store Lundenæs len. Han ble brukt i en mengde kommisjoner, spesielt ved adelige skifter. Han ble også brukt som dommer, blant annet i trolldomssaker.

I Kristiansand er en gate oppkalt etter ham.

  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • DAA 1985–87