Industrimann. Foreldre: Ole Martinussen Landsverk og Anna Petrina Olina Paulsdatter Rovde. Gift 5.12.1902 i Kristiania med Ragna Marie Bingen (16.7.1881–1972), datter av gullsmed Kasper Bingen (f. 1851) og Amalie Christiane Vesterbom (f. 1852). Svigerfar til Gunnar Larsen (1900–58) og Arvid Brodersen (1904–96).

Talentfull selger og sunnmøring – P. M. Røwde er en forgrunnsfigur i historien til den nå avsluttede norske gummiindustrien. Hans bedrift stod bak noen av Norges mest kjente merkevarer, Viking gummistøvler og Viking dekk.

Peter Mathias vokste opp sammen med mor og besteforeldre på Store Rovde i Sande på Sunnmøre. Han begynte svært tidlig med småhandel rundt på gårdene i hjembygda, som representant for leverandører i hovedstaden, og da han som 15-åring flyttet hjemmefra, hadde han allerede en liten oppspart formue.

Det var Amerika som fristet, og flere ganger stod han på nippet til å foreta reisen over havet – ved et tilfelle var det bare en forsinket kystbåt som stod mellom unggutten og amerikadrømmen. På den andre siden ventet en stilling i en gummivarefabrikk hos en slektning, men i stedet ble det ulike handels- og kontorjobber i Ålesund og Bergen, før han i midten av 1890-årene gjennomførte militærtjenesten i H. M. Kongens garde i Kristiania. Etter Garden og middelskoleeksamen fikk han en stilling i manufakturbransjen. 21 år gammel var han blitt handelsreisende, og gjennom tre års iherdig innsats la han seg opp 24 000 kroner.

Fortjenesten ble startkapital for engrosfirmaet Røwde & Co., som han grunnla 1900. 24 år gammel kunne P. M. Røwde kalle seg grosserer. Firmaet handlet i tekstiler og manufaktur med ulike utenlandske agenturer. Fra begynnelsen av hadde han også agenturet til den svenske gummivarefabrikken Gislaved, som særlig var kjent for sine kalosjer.

Røwde var opptatt av at Norge skulle skaffe seg sin egen industri, og 1906 anla han Viking Gummivarefabrik med bistand og kapital fra Gislaved. Fabrikken i Heggedal i Asker ble imidlertid ødelagt av brann 1913. Utbruddet av den første verdenskrig forsinket planene om en ny fabrikk, men 1920 var produksjonen i gang på en helt ny fabrikk i Askim. Stasjonsbyen ved Østfoldbanen var da i sterk vekst på grunn av utbygging av kraftverk og flere industrietableringer, men gummifabrikken skulle bli stedets hjørnesteinsbedrift i 60 år fremover.

Viking-merket ble etablert for kalosjer og støvler, og produksjonen skjøt fart. Allerede 1929 stod en ny fløy av anlegget klart i Askim. Røwdes grossistfirma var i nær kontakt med kundenes etterspørsel, og slik ble produksjonen og sortimentet styrt av kundenes ønsker, og gjerne også de nyeste motene.

Sommeren 1931 var det klart for et nytt sprang for virksomheten, da det første bildekket ble produsert. I løpet av 1920-årene var den norske bestanden av motorkjøretøyer tredoblet. Et nytt stort marked hadde åpnet seg, og Røwde og Viking-fabrikken ville også være med her. Fabrikken ble utvidet igjen, men ble rammet av brann sommeren 1933. Røwde handlet imidlertid raskt, og bare 8 måneder etter brannen stod et nytt og moderne fabrikkanlegg ferdig. Askim Gummivarefabrikk dekket nå en gulvflate på 26 000 m2, og de 1100 ansatte produserte kalosjer og sko, samt bil- og sykkeldekk. I løpet av 1930-årene overtok Røwde også gummivarefabrikkene i Mjøndalen og Stavanger, men hovedfabrikken i konsernet forble “Gummi'n” i Askim.

P. M. Røwde hadde selgerbakgrunn, og han var en pioner innen markedsføring og merkevarebygging. Viking-selskapene tok tidlig reklame aktivt i bruk, og de viste stor oppfinnsomhet. Allerede tidlig i 1930-årene fikk han reist et enormt bilhjul ved Gjersjøen i Ås kommune; “Hjulet” er fortsatt et kjent landemerke ved den gamle Mosseveien. 1939 fikk “Verdens største billøp” fra Oslo til Askim stor oppmerksomhet, og fra 1950-årene ble Rally Viking en klassiker i norsk bilsport.

Røwde var tidlig engasjert i Ungarns kultur og historie; han ble ungarsk konsul 1926 og var 1928–47 Ungarns generalkonsul i Norge. Sammen med sin hustru Ragna førte han et selskapelig hus i den 1000 m2 store villaen Voksenhus på Voksenkollen i daværende Aker, der ungarske adelsmenn kunne møte norske kunstnere, vitenskapsmenn og grosserere. Da Røwde-familien flyttet inn 1922, var de blant de første som slo seg ned på Voksenkollen, og på den tiden hadde fortsatt akerne fortrinnsrett på veiene: All bilkjøring i Voksenkollveien var forbudt etter kl. 20.00 vinterstid. Røwde ville ikke finne seg i dette, og vant saken han reiste mot Aker kommune.

P. M. Røwde ledet Viking-konsernet helt til han døde 1955. På den tiden, og i tiårene som fulgte, fantes det gummistøvler fra Viking i nær sagt hvert eneste norske hjem. Og bildekkene, ikke minst piggdekkene, fikk bred internasjonal anerkjennelse. Først i 1970-årene snudde konjunkturene, og konsernet ble gradvis bygd ned og solgt. Viking Dekk innstilte produksjonen i Askim 1991, og da var det svenske Gislaved – selskapet som Røwde 90 år tidligere startet som norsk agent for – som hadde overtatt.

Røwde var formann i Manufakturgrossistenes Landsforening 1925–31 og medlem av Aker herredsstyre 1929–31. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1932, og han var kommandør av det ungarske Fortjeneste Kors, offiser av den franske Æreslegion og ridder av den svenske Vasaorden. Røwdes svigersønn Arvid Brodersen opprettet 1992 “P. M. Røwdes stiftelse til støtte av forskning omkring norsk økonomisk utvikling”, som administreres under Institutt for Samfunnsforskning i Oslo.

  • Kampen om råstoffene. Bomuld, kautschuk, olje, 1936
  • Ungarn igår, idag og imorgen, 1938
  • Nye råstoffer. Et streiftog til verdenshusholdningens nye eventyrkilder, 1940 (tysk utg. Berlin 1942)
  • T. Aadahl: P. M. Røwde. En mann og hans verk, 1951
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • HEH 1955
  • K. Middelthon: Svidd gummi. Viking-Askim 1920–91, Rakkestad 1992
  • A. Løseth: “Gummikongen”, i H. Kjølås (red.): 100 år, 100 navn. Personer som har preget hundreåret på Nordvestlandet, Ålesund 2000
  • Statue (helfigur, bronse) av Ørnulf Bast, 1954; på Vikingtorget, Askim