P. C. Lasson var høyesterettsjustitiarius i 18 år, lenger enn noen før eller siden. Han var også en meget produktiv juridisk forfatter og medstifter og mangeårig redaktør av Norsk Retstidende.
Lasson var fjerdemann i en søskenflokk på 8. Han vokste opp i Bærum, der faren i egenskap av bestyrer av Nordmarksgodset disponerte Grini gård. Familien hadde også nær omgang med godseierne Peder Anker og Herman Wedel Jarlsberg. Peder Carl – eller “Per” – gikk på katedralskolen i Christiania, og etter examen artium 1818 studerte han jus ved det nyopprettede universitetet og ble cand.jur. 1822. Etter et år som volontør i Justisdepartementet og to år som protokollsekretær i Høyesterett ble han 1825 beskikket som overrettsprokurator for Akershus stift. 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. 1848 ble han sorenskriver i Aker, og 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.
Lasson var medlem av en rekke lovkommisjoner, bl.a. var han fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov 1847 (vedtatt 1854) og til lov om skifte 1855 (aldri vedtatt). Han var også formann i Prosesslovkommisjonen av 1853, og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført 1887.
Høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull døde før jul 1854, etter 18 år og 53 dager i embetet, og 28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til hans etterfølger. Lasson ble sittende som justitiarius til sin død og slo dermed Bulls rekord med 45 dager. Hans votum i en sak 1866 har senere kommet til å stå som den autoritative begrunnelse for domstolenes prøvingsrett (domstolenes rett til å vurdere om lover gitt av Stortinget er i strid med Grunnloven): “[...] forsåvidt at man ikke kan pålegge domstolene å dømme etter begge lover på en gang, så må de nødvendigvis foretrekke Grunnloven”.
Lasson utgav 1826–30 en del artikler i tidsskriftet Juridiske Samlinger, og 1836 var han blant stifterne av Norsk Retstidende, som han var eneredaktør for 1837–48 og leverte artikler til helt til 1871. Det var imidlertid hans juridiske håndbøker, Haandbog i den norske Proces og Haandbog i Criminalretten, som skaffet ham ry i samtiden.
Lasson var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra stiftelsen 1857, og han ble æresdoktor ved Lunds universitet ved dets 200-årsjubileum 1868. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1854 og fikk storkorset 1864, og han hadde storkors av den svenske Nordstjärneorden.
P. C. Lasson kom fra en familie der musikk og sang var viktig. Som sin far var han medlem av musikkforeningen Det musikalske Lyceum; han opptrådte både som sanger og som skuespiller. 1871 var han blant innbyderne til stiftelsen av Musikforeningen i Christiania, og en tid var han medlem av direksjonen for Christiania Theater. Han komponerte også selv, bl.a. melodier til flere av diktene i Tegnérs Frithiofs Saga.