Bokser. Foreldre: Språklærer, direktør Otto Magnus Theodor von Porat (1855–1926) og Hanna Wessel (1875–1954). Gift 17.8.1935 med Gerd Iversen (17.6.1912–1974), datter av disponent Sigurd Iversen (1871–1943) og Margit Elmholt (eg. Olsen) (f. 1880); datter av Ole Christian Olsen (1845–1921). Dattersønns datterdatters sønn av Jens Holmboe (1752–1804); fetter av Peter Wessel Zapffe (1899–1990); tremenning av John Giæver (1901–70).

Otto von Porat var en av de mest omskrevne norske idrettsutøvere i mellomkrigstiden. Han ble olympisk tungvektsmester i boksing 1924, og i en lang periode hørte han til de mest respekterte profesjonelle boksere i USA.

Von Porat hadde svensk far og norsk mor og tilbrakte de første barneårene dels i Sverige, dels i København. Da han var 11 år gammel, flyttet familien til Norge, hvor Otto tidlig kom inn i et godt boksemiljø i Kristiania Atletklubb. Litt over 19 år gammel vant han sin første landskamp – mot Sverige, som lett-tungvekter. Han bokset i alt fire landskamper mot Sverige og vant alle. Sitt eneste landskampnederlag fikk han mot Danmark 1923. I sin forholdsvis korte amatørkarriere ble han norsk mester 1924 (med kongepokal) og 1926. Han var helt uten motstand i Norge, og 1926 måtte hans massør, Sverre Tangen, gå i ringen for at von Porat skulle få kamp og dermed bli mester.

De olympiske leker i Paris 1924 kom til å bli Otto von Porats store amatørturnering. Han innledet med knock out-seirer over Jardine fra Australia og Riccardo Bertazzolo fra Italia. Mest omtale fikk semifinalekampen mot den fryktede “argentinske tyr”, Alfredo Porzio, som veide 30 kilo mer enn von Porat. Nordmannen maktet imidlertid å demme opp for argentinerens harde svingslag og vant en klar poengseier. Finalen ble et lite antiklimaks, men den danske motstanderen, Søren Petersen, måtte også lide et klart poengnederlag, og Norges eneste olympiske boksegull var et faktum.

Etter å ha vunnet landskampene mot Sverige både 1925 og 1926 reiste von Porat til USA for å friste lykken som profesjonell bokser. 19. oktober 1926 debuterte han i Chicago med knock out-seier i 2. runde over Ben Sullivan. I slutten av 1928 hadde han 19 proffkamper bak seg, med 14 seirer, da han fikk møte spanieren Paolino Uzcudun i en kamp i New York. von Porat tapte denne kampen, men han var nå med i de fremste rekker.

1929 vant von Porat oppsiktsvekkende seirer over Tom Heeney og Meyer “K .O.” Christner. Den siste matchen trakk 60 000 tilskuere. Dermed ble han en av åtte som fikk delta i en kvalifiseringsturnering om den ledige tungvektstittelen. Her led han imidlertid et “foul”-nederlag for Phil Scott, kjent som “the horizontal champion”. Da han året etter led et nytt poengnederlag for Uzcudun og senere et knock out-nederlag i 1. runde for Young Stribling, drog von Porat hjem til Norge. Han besøkte USA igjen 1933 og utkjempet da fire kamper. Men i Norge benyttet han tiden til først å slå Søren Petersen i en revansjekamp i Oslo (knock out i 5. runde) og til å beseire svenskenes store tungvekter, Harry Persson, i en kamp som varte i omtrent to minutter, men som preget sportssidene både i Norge og Sverige i flere måneder.

17. november 1934 satte Otto von Porat punktum for sin boksekarriere med en poengseier over Obie Walker i Genève. Da hadde han utkjempet 53 profesjonelle kamper; av disse hadde han vunnet 38 og tapt 12. Med sin styrke og slagkraft kombinert med store tekniske boksekunnskaper maktet han å hevde seg på en beundringsverdig måte i et meget krevende amerikansk boksemiljø. Uhellet med Phil Scott-matchen hindret ham dessverre i å nå så langt som han egentlig hadde evner og kapasitet til. Hele hans proffkarriere ble fulgt av et utrolig stort og entusiastisk publikum. Avisene brakte “runde for runde”-referater med de minste detaljer, stoff som ble slukt av unge som gamle. Man fikk også anledning til å lese om hans karriere i bøkene Mine erfaringer fra ringen og Kampår.

Etter at den aktive boksekarrieren var slutt, drev Otto von Porat et gymnastikkinstitutt i Oslo, og han arbeidet også som bokseinstruktør, bl.a. i Sverige. Han døde 1982, 79 år gammel.

  • Mine erfaringer fra ringen. Boksingens teknikk og trening, 1936
  • Kampår. Minner fra mitt liv som bokser, 1942
  • Olympiamedaljen, ungdomsroman, 1946
  • Otto von Porats egne bøker (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • L. Lapidus: Folkehelter, Drammen 1948
  • forfatterens eget arkiv
  • Byste (bronse) av Magnus Friestad, u.å.; p.e