Jurist og antroposof. Foreldre: Professor Bredo Morgenstierne (1851–1930) og Bertha Ludwigsen Schjelderup (1857–1943). Gift 18.8.1906 i Chicago, USA med Astrid Holmboe (16.7.1883–21.8.1966), datter av sjefingeniør Leonard Christian Borchgrevink Holmboe (1859–1939) og Hanna Birgitte Pettersen (1862–1931). Bror av Wilhelm Morgenstierne (1887–1963) og Georg Morgenstierne (1892–1978); tremenning av Christian Morgenstierne (1880–1967).

Otto Morgenstierne drev sakførerpraksis i Oslo i mer enn 40 år. Han deltok aktivt i samfunnsdebatten og var en pioner i arbeidet for opprettelsen av lære- og vernehjem for unge lovovertredere. Dessuten var han en sentral skikkelse i det tidlige antroposofiske miljøet i Norge.

Morgenstierne vokste opp i Kristiania og tok examen artium på Vestheim skole 1902. Han studerte jus ved universitetet i Kristiania, ble cand.jur. 1909 og fikk autorisasjon som overrettssakfører samme år. Etter en tid som sorenskriverfullmektig var han sekretær i Justisdepartementet 1912–16.

Våren og sommeren 1912 foretok Morgenstierne en studiereise til USA. Der besøkte han barnedomstoler, reformskoler, ungdomsfengsler og andre institusjoner. Det var særlig behandlingen av unge lovbrytere i Norge og spesielt innestengingen i fengselsceller som opprørte ham, og han ønsket å bringe med hjem impulser fra det forebyggende arbeid som han hadde fått kjennskap til i Amerika. Besøket resulterte bl.a. i skriftet Grundtrækkene i det amerikanske forbedringssystem. Hovedtanken er at straffeloven skal baseres på forbedringsprinsipper, ikke på gjengjeldende rettferdighet. Ideen om at forbrytere skulle sendes ut i samfunnet etter soning som bedre mennesker, moralsk, intellektuelt og fysisk sett, var noe som tiltalte Morgenstierne.

Ut fra disse ideene la han 1917 frem En plan for behandling av forsømt og forbrydersk ungdom. Artikkelen inneholder et forslag til en oppdrageranstalt, hovedsakelig for ungdom under 21 år. Hovedformålet med anstalten skulle være oppdragelse, og anstalten skulle bære preg av å være mildere enn et fengsel, men strengere enn et skolehjem. Målet med lærehjemmet var å få den norske allmennhet med i et landsomfattende frivillig hjelpe- og vernearbeid for vanskeligstilt og forsømt ungdom, og Morgenstierne var selv leder for det han kalte Norges lærehjems- og verneforbund 1920–22. Lærehjemmet ble til virkelighet 1921 på Bredtvet i Aker (nå Oslo), men etter kort tid overtok staten ansvaret for institusjonen.

Morgenstierne praktiserte deretter som overrettssakfører og eiendomsmegler i Kristiania/Oslo fra 1923. Han hadde også diverse styreverv, bl.a. i Kristiania Moralvernforening 1918–25 og i Bjørnsonforbundet 1919–22.

1918 kom Morgenstierne i kontakt med Det antroposofiske selskap, som var stiftet av Rudolf Steiner 1913. Han var opptatt av Steiners idé om samfunnets tregrening, dvs. at samfunnet er delt eller “grenet” i tre områder: kulturliv (åndsliv), rettsliv (politisk liv) og næringsliv. Hvert av de tre områdene styres av egne lovmessigheter eller “styringsprinsipper”: Det er frihet i kulturlivet, likhet i det politiske liv og broderskap i næringslivet. Ut fra disse ideene skrev Morgenstierne 1920 en serie artikler i Verdens Gang med tittelen Om nødvendigheten av en social nyskapning. Artiklene hadde som formål å beskrive viktigheten av en sosial omdannelse hvor de positive sosiale tregreningstanker benyttes: Den sosiale omdannelse skjer ikke gjennom et sosialt kaos, men gjennom en organisk forvandling av økt sosial forståelse og en bevaring av opparbeidede kulturverdier.

1928 publiserte Morgenstierne skriftet Sann erkjennelse av ånds-virkeligheten, der han gir en orientering i antroposofiske ideer og en forestilling om veien til erkjennelse av den høyere virkelighet som antroposofien angir. Morgenstierne skrev at verden stod overfor en kultur- og samfunnsfornyelse, og ikke minst en ny åndelighet. Han mente Rudolf Steiners antroposofiske ideer kunne forklare og veilede i en tid med forvirring.

Morgenstierne opprettet 1933 “Eurythmeum, Institutt for Goetheanum-kunst og vitenskap” i Oslo og var dets leder frem til 1937. Eurytmi er en bevegelseskunstart basert på tone og lyd som ble introdusert av Rudolf Steiner. Fra 1952 fungerte Morgenstierne som sekretær for Det almene antroposofiske selskaps norske avdeling. 1953 skrev han et manuskript med tittelen Hva er antroposofi. Manuskriptet, som aldri er utgitt, inneholder blant annet de hovedtrekk den “okkulte aspirant” må gjennomgå for å komme frem til en erkjennelse av de høyere verdener. Aspiranten må med viljen skape en legemsfri tenkning, slik at han kan oppleve en levende billedverden. Morgenstierne mente at fra 1400-tallet av har Vestens mennesker oppnådd en høyere grad av individuell selvbevissthet og selvstendig tenkning enn tidligere tiders mennesker. Derfor må også den okkulte utviklingsmetode tilpasses denne nye menneskelige mentalitet.

  • Grundtrækkene i det amerikanske forbedringssystem, i Nordisk Tidsskrift for Strafferet, København 1914
  • En plan for behandling av forsømt og forbrydersk ungdom, i Nordisk Tidsskrift for Strafferet 1917
  • Om nødvendigheten av en social nyskapning, 1921 (først trykt som artikler i Verdens Gang 1920 og under tittelen Samfundsorganismens tregrening i Folkefred, s.å.)
  • Sann erkjennelse av ånds-virkeligheten. En kort orientering, 1928

    Etterlatte papirer

  • Hva er antroposofi, 1953, upublisert manuskript i Håndskriftsamlingen, NBO (brevs. 428)
  • Morgenstiernes egne utgivelser (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • Stud. 1902, 1927, 1952
  • HEH, flere utg.
  • Aftenp. 3.3.1964, 3.11.1975 og 31.10.1976
  • J. E. Ebbestad-Hansen: Norsk tro og tanke, bd. 2, 1998, s. 476
  • P. Normann Waage: “Ideer til et annerledes samfunn”, i Steinerskolen. Tidsskrift for pedagogikk, samfunn og kultur nr. 1/1998