Skolemann og predikant. Foreldre: Kjøpmann Johan Martin Christiansen Treider (1821–1906) og Jacobine Sørensen (1821–76). Gift 1) 7.9.1879 i Drøbak med Josefine Amalie Olsen (7.3.1857–31.7.1917), datter av malermester Johan Olsen (1819–98) og Anne Kirstine Hansen (1829–67); 2) 19.10.1918 i Kristiania med Fredrikke Albertine Arnesen (11.9.1863–24.10.1948), datter av hornblåser Hans Nicolay Arnesen (1832–97) og Sofie Marie Syversdatter Foss (1835–1926).

Otto Treider startet Norges første handelsskole 1882, og alle senere handelsskoler her i landet ble formet etter samme lest som hans skole. Han var en fremsynt og dyktig administrator.

Etter fullført folkeskole i hjembyen flyttet Treider til Christiania, hvor han kom inn på Maribogadens Latin- og Realskole. Opprinnelig ønsket han å bli lærer og underviste en periode på Christiania Borger- og Realskole, men endte som bokholder i et Christiania-firma.

I Treiders ungdomsår var Christiania i en rivende utvikling. Handel og industri ekspanderte, og stadig flere mennesker var beskjeftiget i kontorvirksomhet. Næringslivet krevde at også Norge skulle få handelsskoler for å bedre den merkantile utdannelsen. Treider hadde selv følt savnet av merkantil skolering og skaffet seg sine kunnskaper ved selvstudier av utenlandsk faglitteratur. Det gav ham ideen til å sette i gang kurs i handelsfag; lærererfaring hadde han fra tidligere. Han var en grundig mann og satte ikke planene ut i livet før han hadde kontaktet skoler i utlandet.

1. april 1882 samlet Treider 17 elever rundt spisebordet i sin leilighet i Kongens gate 10, og skolen var etablert. Etter et par år ble spisestuen for liten, og skolen flyttet til Grensen 4. Elevtallet steg stadig, og Treider planla å bygge en egen skolebygning i Thor Olsens gate 2. Det ble stanset av byggekrakket 1899, og isteden kjøpte skolen Kristian Augusts gate 21, som ble ominnredet til skolebruk. Her har skolen vært siden.

Handelsskolens første kurs varte i tre måneder, og fagene var bokføring, handelsregning og skjønnskrift, med Treider som eneste lærer. Skjønnskrift anså han som viktig i en tid da alt ble skrevet for hånd. På verdensutstillingen i Paris 1900 vant skolen sølvmedalje for de fremlagte elevarbeidene.

Etter 10 års virksomhet var tilbudet til elevene sterkt utvidet. De kunne velge mellom ettårig, halvårig og tremåneders kurs, og fagkretsen var supplert med handelslære, vekselrett, kontorarbeid, norsk, fransk, tysk og engelsk. Slik fortsatte skolen stadig å utvikle seg. Treider mente at det var næringslivet som ved sine krav skapte og formet skolen og ikke omvendt. Av den grunn ansatte han timelærere som hadde sin hovedbeskjeftigelse i næringslivet.

Treider var en streng mann med store krav til elevenes flid, orden og disiplin. Den elev som var blitt innkalt til bestyrerens kontor for disiplinære forseelser, hadde intet ønske om å gjenta besøket.

Siden 1898 har skolen hjulpet elever med dårlig økonomi med hel eller delvis friplass, i tillegg til at flinke elever har fått stipend til videre utdannelse.

Ved siden av skolen var det religiøs forkynnelse som opptok Otto Treiders tid og interesse. Som ganske ung stod han bak byggingen av Drøbak bedehus, og Calmeyergatens misjonshus ble reist på hans initiativ – og for en stor del av hans penger. Han drev forkynnelsesvirksomhet over hele landet helt opp til Finnmark. Det ble fortalt at han ofte avsluttet sin preken med å anbefale et kurs på sin skole.

Otto Treider døde av en hjertelidelse langfredag 1928.

  • Svar paa indre spørsmaal, 1926
  • Norsk næringsliv, 1912, s. 575–577
  • Folkebladet, 1913, s. 493–495
  • A. Knutsen: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • Otto Treiders Handelsskole 1882–1957, 1957
  • Aftenp. 31.3.1982
  • Mgbl. 31.3.1982
  • Farmand 17.4.1982
  • Maleri av Albert Anderssen, 1916; Treider AS Privatskole og College, Oslo