Faktaboks

Oskar Jæger
Oskar Gustav Jæger
Født
16. juni 1863, Bergen, Hordaland
Død
19. august 1933, Oslo
Virke
Sosialøkonom, politiker og spiritist
Familie
Foreldre: Brigade- og garnisonsauditør Nicolai Henrik Jæger (1818–64) og Othilia Henriette Elisabeth Foss (1825–68). Gift 26.1.1888 med Augusta Evensen (28.9.1863–22.12.1918), datter av gårdbruker Ole Evensen (1832–91) og Johanne Marie Fodstad (1822–89). Bror av Hans Jæger (1854–1910); sønnesønn av Nicolai Henrich Jæger (1780–1846); søstersønn av Frithjof Foss (1830–99; se NBL1, bd. 4).
Oskar Jæger
Oskar Jæger
Av /NTB Scanpix ※.

Oskar Jæger var en profilert livssynsdebattant, professor i sosialøkonomi, politiker og spiritist.

Jæger mistet begge foreldrene før han var seks år gammel, og han vokste opp hos onkelen, forfatter og skolebokutgiver Niels Mathias Aalholm (1811–94; se NBL1, bd. 1) i Arendal. Etter examen artium 1881 studerte han ved universitetet i Kristiania og ble cand.philol. 1888. Han ble dr.philos. 1894 på avhandlingen Den moderne statsøkonomis grundlæggelse ved Adam Smith og tok juridisk embetseksamen 1897. Deretter var han universitetsstipendiat i statsøkonomi ved Det juridiske fakultet fra 1898 og professor i statsøkonomi og statistikk samme sted 1902–30.

I studietiden sognet Jæger til den radikale kretsen Fram, en samtalering opprettet av frilynte studenter 1880 som en fortsettelse av en tidligere gruppe med samme navn, der Olaus Johannes Fjørtoft hadde vært midtpunktet. 1885 skiftet grupperingen navn til Den frisindede studenterforening, og den samlet store deler av den radikale og liberale ungdommen i hovedstaden. I motsetning til sin eldre bror Hans sluttet Oskar Jæger seg ikke til bohembevegelsen, selv om han stod den nær. Han var formann i Det norske Studentersamfund høsten 1902.

Med et kulturradikalt, nasjonalt og antisosialistisk ståsted valgte Jæger å gå med i Frisinnede Venstre da partiet ble stiftet 1909. Etter hvert kom han her til å innta en posisjon som “ideolog”, og han søkte, sammen med sentrale partimedlemmer som Anna Rogstad, å etablere en selvstendig politisk kurs. Jægers selvstendighetslinje led imidlertid nederlag da partiledelsen etter 1927 tapte kontrollen med det som fantes av ansatser til grunnorganisasjoner, og disse gled over til og ble integrert i Høyres voksende organisasjon. Jægers hovedanliggende i arbeidet med å etablere en selvstendig politisk linje for Frisinnede Venstre var at partiet måtte fremstå som et klart sosialt reformparti med front mot særinteressepartiene, Høyre inkludert.

I sin akademiske karriere var Jæger opptatt av så vel den teoretiske sosialøkonomien som det samtiden omtalte som finansvitenskapen. Foruten doktoravhandlingen er hans hovedverker Teoretisk socialøkonomik (1922) og Finanslære (1930), som ble hans siste bok. I den sistnevnte sammenfattet Jæger de synspunkter han doserte som professor i sosialøkonomi. Fremstillingen må betraktes som et meget autoritativt uttrykk for tidens veletablerte teori og ble regnet som den mest moderne på sitt område i Norden.

I kraft av sin stilling og sitt politiske engasjement kom Jægers Finanslære til å innta en sentral plass i debatten om utformingen av den økonomiske politikken på borgerlig side. Boken viser, skriver professor Svein Dahl, at det på borgerlig side eksisterte en konjunkturlære som foreskrev at myndighetene ikke skulle spare under fallende konjunkturer, men isteden øke den offentlige virksomheten ved hjelp av ekstraordinære bevilgninger. Under overskriften Prinsippet om de offentlige utgifters anvendelse i rett tid peker Jæger på statens disposisjoner under lavkonjunkturer og oppfordrer myndighetene på det mest bestemte til å øke budsjettuttellingene. Det er altså misvisende når det fra flere hold er hevdet at Høyre, Frisinnede Venstre og andre borgerlige partier i mellomkrigstiden i overensstemmelse med gammel etablert teori var av den oppfatning at det ensidig måtte spares på statsbudsjettene i krisetider.

Et betydelig sosialt engasjement førte til at Jæger tidlig i sin karriere la ned et omfattende arbeid i utredningen av den såkalte folkeforsikringssaken, først som formann i den komiteen som 1904 fremmet forslag om stats- og kommunebidrag til etablerte arbeidsledighetskasser (lov av 12. juni 1906), senere som formann i Folkeforsikringskomiteen 1907–12.

Etter å ha mistet sin kone ble Jæger overbevist spiritist. Hans akademiske trening bidrog imidlertid til at han insisterte på en vitenskapelig undersøkelse av de angivelige spiritistiske fenomener. Han stiftet derfor Norsk forening for psykisk forskning og var formann der fra 1918 til sin død.

Verker

    Et utvalg

  • Den moderne statsøkonomis grundlæggelse ved Adam Smith, 1894
  • Ortodoksien som Kristendommens Fiende, 1903
  • Vor politiske Partistilling, 1909
  • Aandsfriheten ved vort universitet. (Den Richard Eriksenske sak), 1912
  • Tilstanden ved universitetet, 1913
  • Universitetsstriden, 1913
  • Socialøkonomi. 1: Socialøkonomiens historie, 1915/1934
  • Teoretisk socialøkonomik, 1922
  • Det Frisindede venstres stilling og opgaver, 1925
  • Praktisk socialøkonomik. (Næringspolitik og socialpolitik) (sm.m. I. Wedervang), 1928
  • Finanslære, 1930

Kilder og litteratur

  • Stud. 1881, 1906, 1931
  • O. Jæger: Stamtavle over familien Jæger, Bergen 1917
  • O. Jæger: Det Frisindede venstres stilling og opgaver, 1925
  • W. Keilhau: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • S. Dahl: Høyre og staten, dr.avh. UiT, Trondheim 1982
  • A.-L. Seip: Sosialhjelpsstaten blir til, 1984
  • S. Carstens: Det frisinnede Venstre 1909–1927, h.oppg. UiT, 1987