Faktaboks

Oskar Hasselknippe
Født
18. januar 1911, Gjøvik
Død
4. juli 2001, Oslo
Virke
Pressemann
Familie

Foreldre: Bilmekaniker Lars Hasselknippe (1891–1946) og Paula (Kalverud) Elvestad (1889–1979).

Gift 1940 med teletekniker Jenny Hansen (31.5.1907–26.9.1979), datter av formann Kristoffer Hansen (1881–1971) og Helga Mikkelsen (1883–1971).

Oskar Hasselknippe

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Oskar Hasselknippe
Av /NTB Scanpix ※.

Oskar Hasselknippe var en norsk avisredaktør og motstandsleder under andre verdenskrig. Hasselknippe ble ansatt i VG da avisen ble startet i 1945 og var ansvarlig redaktør fra 1953 til 1978. Han hadde en stor del av æren for avisens opplagssuksess, som var knyttet til popularisering av journalistikk og fremstillingsform. Hasselknippe var formann i Oslo Redaktørforening fra 1972 til 1977.

Bakgrunn

Hasselknippe vokste opp på Biri ved Gjøvik, der han tok examen artium i 1931. Deretter begynte han samme år som journalist i avisen Velgeren, som ble hans arbeidsplass frem til 1938, avbrutt 1932–1933 av ett års utdanning ved Marinens flyveskole og i 1935 av sivil trafikkflygerutdanning. Fra 1938 til 1943 arbeidet han som redaksjonssekretær i Ringerikes BladHønefoss.

Motstandskamp

Som løytnant i Ingeniørvåpenet kjempet Hasselknippe mot tyskerne våren 1940. Da han kom tilbake til Ringerikes Blad, ble det diskutert hvordan man illegalt kunne fortsette motstandskampen, og den første spede begynnelse på oppbyggingen av det som ble Milorg kom i gang. Hasselknippe, som var nygift, drev snart mer hemmelig arbeid enn avisarbeid. Redaktør Kaare Filseth dekket ham og spilte uskyldig hver gang nazistene etterlyste ham. Filseth ble tatt som gissel etter at Hasselknippes folk «på skauen», etter ordre fra høyere hold, i august 1944 hadde sprengt og ødelagt statspolitiets kommandosentral på Ringerike. Redaktøren og et annet gissel ble skutt. Det ble for Hasselknippe et av de tyngste slag gjennom krigsårene.

Da norske offiserer skulle interneres og sendes til Tyskland, gikk Hasselknippe i dekning. Han hadde vært med på å samle en liten styrke på Ringerike som tok i mot flyslipp med våpen. Han var den naturlige leder for styrkene, som stadig fikk økende oppslutning. Ansvarsområdet hans ble senere utvidet til også å gjelde Hallingdal, Krokskogen og Hadeland. Han var distriktssjef i Milorg i årene 1943-1945. Da krigen sluttet, hadde mer enn 4000 mann fått våpen og ammunisjon gjennom stadig hyppigere flyslipp, organisert av Hasselknippe. Flere ganger var han illegalt i Storbritannia og Sverige for å få raskere forsyninger. For sin krigsinnsats ble han dekorert med den britiske King’s Medal for courage.

Verdens Gang

Verdens Gang ble like etter andre verdenskrig lansert som Hjemmefrontens avis. De fleste i redaksjonen hadde vært aktive motstandsfolk, hjemme og ute. Hasselknippe var med fra starten. Få av de nyansatte kjente ham; de fleste var hentet fra Oslo-pressen, mens hans erfaring var fra lokalavisene i Gjøvik og Hønefoss.

Selv snakket Hasselknippe lite om sin innsats etter krigen; arbeidet i den nye avisen krevde full innsats. Grunnleggerne ville lage en avis etter mønster av europeiske kvalitetsaviser. Ambisjonene ble fort knust. Man hadde ventet at en ny avis, utgått fra Hjemmefronten, ville utkonkurrere avisene som utkom og tjente penger under krigen. Slik ble det ikke. Etter kort tid oppsto økonomiske problemer, og da var det godt for Verdens Gang å ha en nøktern medarbeider som Hasselknippe. Han ble redaksjonssekretær og fikk ansvar for deler av økonomien. 1953, samme år som avisen gikk over fra å være en selveiende stiftelse til aksjeselskap, ble Hasselknippe utnevnt til ansvarlig redaktør og ledet deretter avisen sammen med sjefredaktøren Chr. A. R. Christensen.

Da Schibsted-gruppen, som eide Aftenposten, overtok som eiere av Verdens Gang i midten av 1960-årene og avisen gikk over til tabloidformat, ble den økonomiske situasjonen lettere. Men de nye eierne forlangte fortsatt stram styring. Hasselknippe var hjernen og drivkraften bak populariseringen som førte til mye kritikk, men også til økte opplag. Selv da avisen, som nå bare ble kalt VG, ble den store pengemaskin, passet han på at penger ikke skulle sløses bort.

Hasselknippe opparbeidet seg en sterk posisjon blant eiere og medarbeidere. Han var sta av natur og hadde ikke for vane å rose sine medarbeidere. Han tillot ikke at man trådte over opptrukne moralske grenser. «Unngå fremmedord,» var en viktig beskjed medarbeiderne fikk.

Hasselknippes tekniske kunnskaper var imponerende. Han sto også sentralt ved innføringen av ny teknologi i avisen. VG var blant de første aviser i Europa som fikk telefoto, og klisjémaskinene forbedret han slik at driftsutgiftene ble halvert.

Han var på alle måter en praktisk mann, og det var derfor naturlig at han som avismann og avisleder inntok en positiv holdning til tekniske gründere som Vebjørn Tandberg og Olav Selvaag. Da skipsreder Ludvig G. Braathen startet sitt eget flyselskap, var Hasselknippe en av hans sterkeste støtter i kampen med SAS om konsesjoner. I moderne avisterminologi ville man kalle det «kampanjejournalistikk», hvor sakene ble drevet frem målbevisst og med stor kraft.

Oskar Hasselknippes idérikdom lå ikke minst på det tekniske plan. Den journalistiske kreativitet, som gjorde avisen til landets største og i mange år opplæringsanstalt i tabloid layout, og den friske og overraskende markedsføring, som gjorde VG til riksavis, hadde han dyktige medarbeidere til.

Oslo Redaktørforening

Hasselknippe var formann i Oslo Redaktørforening 1972–77 og ble senere æresmedlem der.

Portretter

  • Flere tegninger av Pedro; i VGs arkiver

Verk

  • Olav Selvaag. Mannen med ideene, 1982
  • Krigens dagbok. Norge 1940–45 (sm.m. flere), 1984
  • Slik ble VG til, 1985

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hvem er hvem, flere utgaver
  • Pressefolk, 5. utgave, 1979
  • Eide, Martin (1995): Blod, sverte og gledestårer. VG, Verdens Gang 1945–95.
  • Østlund, Jan Helge (1997): Krigen på Ringerike, bind II: Okkupasjon, motstand og frigjøring. Kolltopp forlag. Hønefoss.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg