Offiser, kartograf og landskapspleier. Foreldre: Kapellan, senere prost Nicolai Wergeland (1780–1848) og Alette Dorothea Thaulow (1780–1843). Gift 1) 1.4.1844 med Søster Truine Catharina Alette Sem (15.2.1824–5.1.1853), datter av stiftamtmann Niels Arntzen Sem (1782–1859; se NBL1, bd. 13) og Søster Wilhelmine Matthia Sibbern (1803–27); 2) 3.9.1859 med Caroline Cecilie Adelaide Hagemann (2.11.1841–4.1.1874), datter av grosserer Tøger Hagemann (1807–45) og Constance Staffeldt (1811–1901; datter av Bernhard Ditlev von Staffeldt, 1752–1818). Bror av Henrik Wergeland (1808–45) og Camilla Collett (1813–95).

Offiseren Oscar Wergeland var kartograf, skiidrettspioner, landskapsverner, parkskaper, lokalpolitiker og hygieneforkjemper. Han hadde stor betydning for utviklingen av norsk kartografi, særlig for utviklingen av den litografiske gjengivelse av norsk landskap i kart, for innføring av obligatorisk skiløping i hæren i 1880-årene og for den nasjonalmilitære holdningsendringen som førte til vedtaket om allmenn verneplikt 1876.

Oscar Wergeland var yngste bror av Henrik Wergeland og Camilla Collett, og den av søsknene som i sin levetid ble regnet som mest veltilpasset, stabil, talentfull og handlekraftig. Han vokste opp på Eidsvoll, ble 11 år gammel elev ved Krigsskolen i Christiania og uteksaminert som best i sitt kull 1834. Han var naturelsker, praktiker og friluftsmann og interesserte seg særlig for geometri, topografi, landmåling og kartografi – vitenskaper og teknikker som var i rivende utvikling i 1830- og 1840-årene.

Etter videreutdannelse i kartgravyr i Stockholm og Paris 1835–39 utførte han de neste årene en rekke nyskapende og dyktige kartarbeider, deriblant amtskartet for Kristians amt, som dekket store deler av Jotunheimen (1845), det første gode store norgeskartet for skolebruk (1845) og et mønsterkart for Flensburg og omegn (1856). 1853 fikk kartarbeidene hans medalje som “best of class” på den store kunst- og industriutstillingen i New York. 1841–51 var han lærer i karttegning, kalligrafi og landmåling ved Krigsskolen. Han underviste også i tysk og fransk ved ulike skoler i Christiania og gjorde terrengundersøkelser for ulike vei- og jernbaneprosjekter. Hans lærebok Militair Topographie (1853) var helt i front av fagutviklingen på sitt felt.

1852–57 var Wergeland adjoint ved generalstaben og fikk slik Forsvarets høyeste utdannelse. Han foretok en rekke militærvitenskapelige studiereiser i utlandet og publiserte flere artikler derfra i Norsk Militairt Tidsskrift, deriblant avhandlingen Oprøret i Hertugdømmerne Slesvig og Holsten og Krigen om Slesvig. 1853 ble han kaptein i armeen.

Wergeland kom 1859 tilbake til fødebyen Kristiansand som offiser og ble der resten av sin militære karriere. Han steg i gradene til generalmajor (1880) og var sjef for den Kristiansandske infanteribrigade og de kristiansandske festninger fra 1868 til han fikk avskjed i nåde 1893. Han engasjerte seg sterkt i lokalt foreningsliv, særlig knyttet til byforskjønnelse, idrett, lokalpolitikk og nasjonale militærpolitiske spørsmål. Da Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Våbenbrug (forløperen for Idrettsforbundet) ble stiftet 1861, var Wergeland med på å starte skytterlag i Kristiansand, og allerede fra 1862 av arrangerte han årlige skiløp i byen, for både soldater og sivile, der særlig soldatene hans fra Telemark fremhevet seg. Han stiftet flere ski- og skøyteklubber, deriblant Christiansand ski- og skøyteklubb (1862) og Oddersjaa (1875), som regnes som verdens eldste aktive skiklubb. Hans publikasjoner Skiløber-Exercitie efter Nutidens Stridsmaade. Skytterlag og Skoler tilegnet og Skiløbningen, dens Historie og Krigsanvendelse hadde stor betydning som det faglige, teoretiske og politiske grunnlaget for den militære og sivile utbredelsen av skiløping og for de nasjonalmilitære politiske holdningene som førte til innføringen av allmenn verneplikt 1876 og hærordningsreformene i 1880-årene.

I lokalpolitikken var Wergeland en handlekraftig og praktisk modernist. Han var både pådriver for og aktiv medarbeider i en rekke samferdselstiltak i regionen og kommunale tiltak for å bedre de hygieniske og sanitære forholdene i byen. Som formann i Kristiansands Byselskab fra 1862 var han en pioner i landskapsvern, offentlige parkanlegg og treplanting for estetiske formål. Hans mest kjente anlegg er Norges første offentlige naturpark Baneheia med badevann, den romantiske parken Ravnedalen og Kristiansands mange alleer. Det lokale arbeidet hans gjorde ham både svært populær og myteomspunnet og til en heltefigur i det sterke skogsromantiske miljøet i byen.

Oscar Wergeland ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1861 og til kommandør av 1. klasse 1879. Han var dessuten innehaver av storkors av Dannebrogordenen og den svenske Svärdsorden og storoffiser av den italienske Kroneorden.

    Kartarbeider (et utvalg)

  • P. A. Munchs Norgeskart til skolebruk, 1845
  • Norges geografiske oppmåling: Amtskart over Christians amt, 1845 ff

    Skriftlige arbeider (et utvalg)

  • Militair Topographie. Første Deel. Terrainlære og Karttegning, 1853
  • Oprøret i Hertugdømmerne Slesvig og Holsten og Krigen om Slesvig, i Norskt militairt Tidsskrift, bd. 14, 1851 og bd. 15, 1852 (også utgitt separat)
  • Skiløber-Exercitie efter Nutidens Stridsmaade. Skytterlag og Skoler tilegnet, 1863
  • Skiløbningen, dens Historie og Krigsanvendelse, 1865

    Upublisert materiale

  • Brevsamling fra Oscar Wergeland i NBO, Håndskriftsamlingen, bl.a. hans korrespondanse med faren Nicolai Wergeland 1825–48
  • NFL, bd. 6, 1908
  • M. Haffner: Generalstaben 1814–1914, 1914, s. 172f.
  • Wergelands brev fra søsteren Camilla, i C. Collett: Optegnelser fra Ungdomsårene, 1926, Breve fra Ungdomsårene, 1930, Frigjørelsens år, 1932 og Før brylluppet, 1933 (reg. i det siste)
  • S. Steen: Kristiansands historie 1814–1914, 1948
  • A. Jensen: Joseph Frantz Oscar Wergeland 1815–1895. Mannen som kledte fjellet, Kristiansand 1970
  • L. Amundsen: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • M.-B. Ohman Nielsen: “Oscar Wergeland og Ravnedalen. Romantisk park eller et romantiseringsprosjekt?”, i F. Helland og J. Thon (red.): Wergeland i dag, Forskningsserien Høgskolen i Agder, 2003
  • Statue (“Generalen”) av Gustav Lærum, 1917; Ravnedalen, Kristiansand