Oscar Mathisens livshistorie handler om den typiske Kristiania-gutten som erobret en hel skøyteverden. Med fem verdensmesterskap og tre europamesterskap, vunnet like etter at Norge hadde fått sin frihet som nasjon, ble han en idrettsstjerne helt utenom det vanlige.
Den kjente sportsjournalisten Hjalmar Thorstensen skrev: “Naar Landets Skøitehistorie skal skrives, vil et av de skjønneste Blade bli viet Skøitekongen Oscar Mathisen. Helten i det Eventyr jeg vil rulle opp og om hvis fantastiske Bedrifter jeg vil flette en Krans til evigt Minde om den Esben Askelad, som ble Kongernes Konge over alle Skøiteriker.” Aftenpostens P. Chr. Andersen uttrykte det slik: “Oscar Mathisens charmerende vesen, hans vakre ansikt og hans harmoniske kropp virket umiddelbart besettende. Den lille barten og den skråsittende kalotten var finesser som traff det store publikum midt i blinken.”
Oscar Mathisen var yngst av en søskenflokk på 7. Faren var tolloppsynsmann, og familien bodde i Ruseløkkveien i Vika, ikke langt fra Vestbanestasjonen. Hans fire år eldre bror Sigurd var også en meget dyktig skøyteløper og ble et forbilde for Oscar. Allerede 1906 kom 17 år gamle Oscar med på Kristiania Skøiteklubs lag i den legendariske Finnepokalmatchen, hvor han ble nr. 2 på 5000 meter. Og senere gikk det hurtig fremover. Året etter den internasjonale debuten ble han norgesmester på Hamar, riktignok uten å vinne en eneste distanse, men ved å vise sitt helt spesielle talent. Og ytterligere ett år senere – 19 år gammel – vant han sitt første verdensmesterskap. Den konkurransen gikk i Davos og fikk et dramatisk forløp. Mathisen falt på 500 meter, men maktet å vinne de tre lengste distansene, noe som etter datidens regler gav seier sammenlagt.
Det er ikke mulig å behandle Oscar Mathisens mange mesterskapsseirer i detalj, men det er grunn til å dvele litt ved russernes inntreden i internasjonal skøytesport nettopp under hans storhetsperiode. Mathisen måtte lide en del nederlag for både Vasilij Ippolitov og Nikolaj Strunnikov, men først og fremst skapte duellene idrettsfester som de gamle entusiastene snakket om så lenge de levde. Oscar Mathisen satte hele 14 verdensrekorder i sin karriere, på alle distanser, men først og fremst vil hans 2.17,4 på 1500 meter under et ordinært stevne i Davos bli husket. 18. januar 1914 kom denne noteringen på rekordlisten, og den ble stående i 23 år til Michael Staksrud slo den under europamesterskapet 1937, også i Davos. Mathisens 10 000-meterrekord (17.22,6) stod i 15 år, og hans 500-meterrekord (43,4) i 14 år.
Da den første verdenskrig brøt ut, kunne Oscar Mathisens se tilbake på følgende mesterskapsliste: VM 1908, 1909, 1912, 1913 og 1914, EM 1909, 1912 og 1914, NM 1907, 1909, 1910, 1912, 1913 og 1915. Seks kongepokaler var på plass i hans premieskap. I VM ble han nr. 2 1910, og han tok i alt 16 distanseseirer i disse mesterskapene. I EM fikk han sølv 1908 og 1913, bronse 1910. Her ble det 12 distanseseirer. 16 distanseseirer i NM må også tas med.
Etter dette satte Oscar Mathisen kursen mot USA, hvor han gikk en del løp som profesjonell, men kom temmelig skuffet tilbake. I et løp der borte hadde han blitt slått av den fem år eldre Bobby McLean, et tap som resulterte i en revansjematch i Kristiania. Konkurransen fant sted 1920 og gikk over de fire tradisjonelle distansene. Etter en strålende 500 meter av nordmannen kom skuffelsen på 5000 meter, da McLean slo Mathisen ettertrykkelig. Men alt rettet seg under søndagsløpene, da Mathisen på ny viste sine utrolige fighterevner og vant begge distanser. Dermed var han også profesjonell verdensmester, selv om tittelen var svært så uoffisiell. Det ble oppgitt at de to løperne fikk 95 000 kroner hver for innsatsen.
Men Mathisen fortsatte å imponere på isen. Han satte ikke punktum før han 1929 gikk på tidene 43,0 og 2.19,4 i Davos, vel 40 år gammel. Hans notering på 500 meter var under gjeldende verdensrekord for amatører! Blant hans mer kuriøse opptredener kan nevnes at han tapte i parløp mot travhesten Prins Custer på Bjerke Travbane 11. mars 1929. Mathisen var også en dyktig stuper (NM 1910) og syklist. Han har beskrevet sin karriere i boken Mitt livs løp.
I arbeidslivet begynte Mathisen som læregutt på Akers mekaniske Verksted, men kom 1911 inn i Hans Erichsens Sportsforretning, som han senere ble medeier av. Han ble hedret av Norges Skøyteforbund med deres gullmerke og på 50-årsdagen ble han overrakt Kongens fortjenstmedalje i gull. Utenfor Frogner Stadion – hans hovedarena – er det reist en statue, utført av Arne Durban. En miniatyr av statuen, Oscar-statuetten, er siden 1959 blitt utdelt for årets skøytebragd.
Skøytekongens personlige rekorder (som amatør) er 43,4 – 2.17,4 – 8.36,3 – 17.22,6, men som profesjonell gikk han altså 500 meter på 43,0.
Oscar Mathisens kone hadde i lengre tid lidd av alvorlige depresjoner, da han i april 1954 skjøt først henne og deretter seg selv.