Drottsete, ridder og riksråd. Foreldre: Øystein på Berg og Ragna(?) (nevnt 1322). Gift med Botild.

Ridderen og riksråden Orm Øysteinssons karriere viser at det ikke er langt “fra Kapitol til Den tarpeiiske klippe”. Som kong Magnus 7 Erikssons norske yndling steg han til drottsete (riksforstander) 1350, men ble henrettet på kongelig ordre 1358.

Orm Øysteinsson var fra Båhuslen. Hans setegård var Berg i Forsøla (Forshälla) sogn ved det senere Oddevall (Uddevalla). Orm var gift med Botild og hadde sønnen Øystein, som ble gift før 1366 og ble fengslet samtidig med farens fall.

Orm opptrer første gang i kildene 1340, trolig som syslemann i Ranrike. 1347 var han som riksråd med på å underkjenne Jon og Sigurd Havtoressønners krav på Borgarsysla. Juli samme år medbeseglet han kong Magnus' og dronning Blancas norske testament, som utpekte ham til en av eksekutorene. Februar året etter var han, nå som ridder, med på å dømme byfolk og bønder på Hedemark og Romerike til å betale kongelige skatter etter “forngild” (gammel) takst.

Orm Øysteinsson ble utnevnt til drottsete sommeren 1350, sannsynligvis for å styrke riksstyret etter den store mannedauden (Svartedauden) og fordi Magnus 7 ville konsentrere seg om Sverige, da den avtalte riksdelingen i Norge med sønnen Håkon 1355 nærmet seg. Valget av Orm skyldtes trolig dels at han var kongens yndling blant norske stormenn, dels at kongen, med Båhus som sin fremste norske residens, så seg tjent med en drottsete fra Båhuslen.

Orm utstedte kongebrev fra Tønsberg 1350 og 1352/53, Nidaros 1353, Bergen 1354 og Oslo 1355 og ser ut til å ha brukt egne båhuslenske skrivere fremfor skrivere fra kanselliet i Oslo. Han var eneste norske medbesegler av låneavtalen som dronning Blanca og en rekke stormenn inngikk på kong Magnus' vegne med pavestolen 1351, for å finansiere felttog i Baltikum. Orm deltok også på Båhus ved ombyttet av dronningens norske morgengavelen 1353 og kronens makeskifte med erkestolen året etter.

Etter riksdelingen august 1355 fortsatte Orm som drottsete i Magnus' norske riksdel, i hovedsak omkring Oslofjorden med administrativt sentrum på Tunsberghus. Det er usikkert om han var drottsete helt til sitt fall eller om han gikk av ved årsskiftet 1356/57; siste sikre kilde er desember 1356. 1357 deltok han på kong Magnus' side under striden med kongens sønn Erik om makten i Sverige. I januar medbeseglet han avtalen der hertug Albrecht av Mecklenburg og grev Adolf av Plön ble utnevnt til voldgiftsdommere. I november samme år befalte kong Magnus embetsmennene sine i Sverige å yte Orm og hans følge all nødvendig hjelp.

Hanseater hevdet at Orm, muligens ved påsketider 1358, hadde beslaglagt et vareparti fra forliste hansakjøpmenn ved øya Orust i Båhuslen. Øya hadde Orm fått i pant 1356/57 av Magnus 7 og Håkon 6 for et lån han hadde gitt til dronning Blanca.

Orm skal ha blitt henrettet på bud fra kongene Magnus og Håkon, sannsynligvis 1358, eventuelt 1360. Bak lå trolig beskyldninger om økonomiske misligheter som drottsete og politisk illojalitet under striden i Sverige. Orms gods, som falt tilbake til kronen, lå hovedsakelig i Båhuslen, men han eide også kjøkkenhager i Tønsberg. Orm forvaltet tienden til to kirker i Ranrike og hele 32 kirker i Elvesysle, men det sistnevnte skyldtes trolig at han som drottsete, i likhet med kongene Magnus og Håkon, tok kirkenes tiende som lån under kriseårene etter 1350.

  • NgL, bd. 3 nr. 84
  • DN, bd. 1 nr. 303, 337 og 349, bd. 2 nr. 319, 326, 327, 368 og 389, bd. 3 nr. 131 og 232, bd. 4 nr. 236, bd. 5 nr. 193 og 222, bd. 6 nr. 196, 219 og 231, bd. 8 nr. 157, 163 og 167, bd. 17 nr. 99 og bd. 21 nr. 83
  • Hanserecesse. Die Recesse und andere Akten der Hansetage von 1256–1430, bd. 1, Leipzig 1870, nr. 222
  • Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog), Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400, 1879, s. 522–537 og 540–541
  • Isl.Ann., s. 276–277 og 357
  • Diplomatarium Islandicum, bd. 10 nr. 9, Reykjavik 1911–21
  • Svenskt diplomatarium, bd. 7 nr. 5684c, 5688 og 5815, Stockholm 1976–91
  • RN, bd. 5–6
  • NFH, 2. Hovedafd. del 1, 1862
  • J. A. Nordström: “Härstammade Norges rikes drots Orm Eysteinsson från Berg i Bohuslän?”, i NST, bd. 2, 1930, s. 123–124
  • A. W. Brøgger: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • H. Gillingstam: “Drotsen Orm Eysteinsson och marsken Erik Kettilsson Puke”, i NST, bd. 12, 1949–50 s. 391–396
  • O. G. Moseng m.fl.: Norsk historie, bd. 1, 1999