Faktaboks

Oluf Parsberg til Jernit og Palstrup
Født
11. juni 1590, Kalø i Djursland, Danmark
Død
19. juli 1661, København
Virke
Dansk ridder og riksråd, lensherre i Norge
Familie
Foreldre: Christoffer Parsberg til Hviderup, Jernit og Hagsholm (1555–1600) og Dorte Olufsdatter Munk (død 1641). Gift 16.6.1622 i København med Karen Kruse (16.3.1600–26.6.1661), datter av stattholder Enevold Kruse til Hjermeslevgaard (1554–1621) og Else Jørgensdatter Marsvin (1575–1632).

Oluf Parsberg tilhørte den danske høyadelen med nære bånd til kongefamilien, men selv om han kom til å besette en rekke høye stillinger både i Danmark og Norge, utmerket han seg ikke med noen større politisk selvstendighet.

Farsgården til Parsberg var Jernit på Kalø på østkysten av Jylland. Gjennom arv og oppkjøp ble han etter hvert en av Danmarks største godseiere. Etter å ha innehatt ulike danske len 1622–27 ble han slottsherre i flere av de norske hovedlenene: Bergenhus slottslen 1627–29, Trondheim slottslen 1629–42 og Båhus slottslen 1642–46.

I sin korte tid som slottsherre i Bergen rakk ikke Parsberg å utrette så mye. I ettertid er hans navn der primært knyttet til anlegget av byens stadsport med skanser og brystvern fra foten av Fløyfjellet ned til Lungegårdsvannet, et anlegg som fikk sin endelige utforming i 1640-årene og der selve portbygningen fortsatt er bevart ved enden av nåværende Kong Oscars gate. Andre pålegg fra kongen om å styrke forsvaret av byen i de urolige tidene ble hindret av et gjenstridig borgerskap. Parsberg engasjerte seg som partseier i byens flåte og deltok i byens utenrikshandel.

I Trondheim fikk Parsberg raskt et godt forhold til borgerskapet og byens myndigheter og satte spor etter seg gjennom sin aktive innsats for oppbyggingen av byens sosiale institusjoner i 1630-årene. Han var sannsynligvis inspiratoren bak opprettelsen av byens “Drenge-Børnehus”, grunnlagt 1635, så vel som Verkshuset (manufakturhuset), som skulle kombinere opplæring og tukt med inntektsgivende produksjon og gjøre byens tiggere til samfunnsnyttige borgere. Han engasjerte seg også sterkt i utsmykkingen av domkirken, og av egne og hustruens midler fikk han bl.a. reparert og utsmykket høyalteret og reist en altertavle av svære dimensjoner. Han lot senere sette opp en minneplate med forgylte bokstaver som fortalte om hans og hustruens gaver til kirken, gjort til Guds ære, hans hus til prydelse og “andre etterkommere til et kristelig og godt eksempel”. Som takk fikk Parsberg et minnesmerke i form av en egen lukket kirkestol med adgang direkte fra kirkegården.

Anklager om misligheter i embetsførselen ble Parsberg frikjent for, men det er tankevekkende at han mot det sedvanlige måtte vente i over 10 år etter sin avgang som slottsherre før han fikk kongens kvittanse for slottsregnskapene.

Parsberg ser ikke ut til å ha overtatt Båhus len, men var 1643–45 leder for gesandtskapet som fulgte prins Valdemar Christian på dennes uheldige giftermålsreise til Moskva. 1646 byttet han Båhus len med Skanderborg len, og 1650 ble han lensmann i Vestervig len. Som medlem av det danske riksrådet fra 1640 stod han i sentrum for rikspolitikken i en ytterst dramatisk tid. Blant annet var han med på å signere den ydmykende freden i Roskilde 1658. Han deltok også på det dramatiske stendermøtet i København 1660, som sammen med riksrådet overdrog arveretten til rikene til Frederik 3 og hans etterkommere på manns- og kvinnesiden, og som derved la grunnlaget for eneveldet i Danmark-Norge.

Oluf Parsberg er blitt vurdert som en mann uten større personlig stolthet og verdighet. Til sine to sønner skrev han således 1653 at de skulle søke de stores gunst og nedlate seg til enhver smiger, når de bare kunne unngå for tydelig å vise at det var hykleri.

Verker

  • Parsbergs dagbok fra stendermøtet i København 1660 er trykt i Danske Samlinger, rk. 2, bd. 2, s. 92–95

Kilder og litteratur

  • J. A. Fridericia: biografi i DBL1, bd. 12, 1898
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • A. B. Fossen: Borgerskapets by 1536–1800, bd. 2 i Bergen bys historie, Bergen 1979, s. 129, 131f., 158 og 248
  • C. O. Bøggild-Andersen: biografi i DBL3, bd. 11, 1982
  • S. Supphellen: Innvandrernes by 1537–1800, bd. 2 i Trondheims historie 997–1997, 1997, s. 70. 95, 122f., 137–139, 145, 149 og 153

Portretter m.m.

  • Maleri (helfigur) av ukjent kunstner, u.å.; Valdemars Slot, Danmark (kopi (brystbilde) av E. Henningsen, 1901, på Frederiksborg slott)
  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Frederiksborg slott, Danmark