Sanger og operasjef. Foreldre: Oboist og danselærer Iver Christian Moe (f. 1827) og Inger Marie Amundsen (f. 1826). Gift 15.5.1877 i Stockholm med pianist Oscar Fridolf Torssell (7.4.1844–29.8.1880), sønn av organist, kammermusikus Carl Torssell og Augusta Desideria Küsel. Svigermor til Christian von Munthe af Morgenstierne (1880–1967).

Samme år som Ole Bull åpnet sitt Norske Teater i Bergen, gav han navn og fadderløfte til en vordende operasangerinne i hjembyen: Olefine Moe. Under dåpshandlingen skal Bull ha lagt en liten fiolin på barnets bryst med ordene: “Det skal nok komme til å spille der inne en vakker dag.” Vel 30 år senere var Olefine Moe en feiret solist ved operaen i Stockholm, og 1883 skapte hun Norges første faste musikkteater i Kristiania.

Både far og farfar Moe var musikere, og Olefines musikalske talent kom tidlig til syne. Hun likte både å synge og spille, gjerne til eget pianoakkompagnement, i det hele tatt elsket hun å opptre. Familien flyttet til Christiania mens Olefine ennå var i oppveksten, og 17 år gammel debuterte hun på Christiania Theater som Emeline i Scribes Den første kjærlighet. Enda bedre fikk hun vist sin sceniske og sanglige begavelse i sin første sangrolle i Adams Sveitserhytten. Syngespill, vaudeviller, operetter og operaer utgjorde den gang en vesentlig del av teaterrepertoaret. I slike forestillinger følte Olefine seg hjemme, og hun ble nå fort lagt merke til og fikk en rekke nye sangroller. På scenen hadde hun et betagende vesen og en egenartet, om ikke stor, stemme med en “sølvklang” som fengslet publikum og bar gjennom orkesterklangen. Men det meste var selvlært, hun hadde ingen profesjonell sangutdannelse.

1870 gjestet den svenske sangeren Louise Michaëli Christiania og oppdaget Olefines uvanlige talent. Etter hennes råd drog Olefine 1871 til Stockholm, der hun ble elev av den kjente sangpedagogen Fredrika Stenhammar – søster av komponisten Elfrida Andree og som hun klart kvinnesaksbevisst. Olefine fikk nok her styrket sin selvstendighet og sitt initiativ. Bare ett år senere, i mai 1872, debuterte hun på Kungliga Teatern (operaen) i Stockholm i tittelrollen i Flotows opera Martha, og hun gjorde stor lykke fra første stund. Hun ble straks fast engasjert og høstet suksess i en rekke krevende roller ved denne scenen frem til 1881, da hun sluttet etter uoverensstemmelser med kapellmesteren.

Sammen med den svenske forfatterinnen Matilda Lundström etablerte Olefine Moe høsten 1883 Norges første faste operascene på Christiania Tivoli. Hun fungerte som operasjef, instruktør og sanger i en rekke hovedroller gjennom 15–20 oppsetninger i løpet av tre sesonger. Sommeren 1884 gjestet hun med stor suksess hjembyen Bergen med sitt ensemble fra Tivoli-operaen. Hun presenterte fire operaer som hun selv hadde instruert: Figaros bryllup, Martha, Mignon og Djevelens part av Auber.

Godt hjulpet av en rekke dyktige norske og utenlandske krefter klarte de to kvinnene å holde operascenen gående til 1886, da driften måtte stanses av økonomiske grunner. Med sitt operaprosjekt nådde de langt utover overklassen og fanget opp og stimulerte operainteressen også i de brede lag av folket. Men uten offentlig og privat støtte var det umulig selv for ildsjelene å holde en operascene i gang over lang tid, og virksomheten utgjorde en uheldig konkurranse for Christiania Theater. Da økonomien tvang Tivoli-operaen i kne, tok teatersjef Bjørn Bjørnson imot kunstnerne derfra med åpne armer. Det skulle gå mange år før Norge igjen fikk en fast operascene.

I de siste årene av sin karriere var Olefine Moe ikke fast knyttet til noen opera, men gav konserter og gjestespilte i Stockholm og Kristiania. Begge steder virket hun også som sangpedagog.

  • Artikler i Nordisk Musiktidende 1880–87
  • BTid. 1884
  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • H. B. Kragemo og H. Norderval: biografi i CML, bd. 4, 1979
  • NMH, bd. 3, 1999, s. 196–197
  • A. Strømme Svendsen: Norges første opera og Olefine Moe fra Bergen, upublisert artikkel