Klokkestøper og gårdbruker. Foreldre: Gårdbruker og klokkestøper Ole Christian Olsen Nauen (1829–1906) og Martine Jacobsen (1837–1907). Gift i Sandar 21.8.1895 med Hilda Marie Abrahamsen (29.3.1865–27.5.1938), datter av gårdbruker Haavald Abrahamsen (f. 1830) og Else Marie Andersen (f. 1837).

Familien Olsen Nauen har drevet klokkestøperi i Sem (nå Tønsberg) fra 1844. Ole Olsen Nauen ledet bedriften 1893–1925.

Nauens farfar, Ole Olsen (1802–89), var født på Ringerike og gikk i smedlære i Drammen. 1827 tok han borgerskap i Tønsberg som smedmester og kobberslager, og 10 år senere kjøpte han småbruket Nauen i Sem. Han fikk raskt ry for å være en dyktig smed og bjellestøper, og 1844 etablerte han et metallstøperi på Nauen. 1846 fikk han sine første bestillinger på kirkeklokker, til Mo kirke i Telemark og Borre kirke i Vestfold. Han leverte også klokker til Svend Foyns hvalfangerskuter.

Ole Olsen var misjonsinteressert og en av stifterne av den første misjonsforening i Sem 1847. Den nære kontakten med misjonen kom til å bety svært meget for støperiet, som fikk store leveranser av kirkeklokker til norsk misjonsvirksomhet i alle verdensdeler. 1859 leverte Ole Olsen storklokken på 1600 kg til Vår Frelsers kirke i Oslo. Året etter overlot han støperiet til sønnen Ole Christian (1829–1906), som drev det til 1892, da hans sønn Ole overtok.

Ole Olsen Nauen var utdannet som klokkestøper. Under hans ledelse ble bedriften betydelig utvidet og i praksis enerådende som klokkestøperi og leverandør av kirkeklokker i Norge. Allerede i 1880-årene innførte Ole Olsen Nauen det såkalte balanse-ringeapparat for kirkeklokker. Bedriften leverte 1906 bl.a. “Liberty Bell”, frihetsklokken, på Akershus festning. Det var en gave fra norske kvinner i Amerika til minne om landets selvstendighet 1905. I Ole Olsen Nauens tid fikk klokkestøperiet flere gullmedaljer for sine klokker ved utstillinger på Gjøvik, i Kristiania og Tønsberg.

Ole Olsen Nauen deltok meget aktivt i samfunnslivet. I en mannsalder var han formann i Sems Høireforening, han satt i Sems herredsstyre i 24 år, derav 3 år som ordfører og 9 år som viseordfører. Han hadde også en lang rekke andre kommunale tillitsverv, og 1910–15 og 1919–21 var han varamann til Stortinget for Jarlsbergs krets. 1922–24 var han stortingsrepresentant for Vestfold fylkes landkommuner på Høires liste.

Fjerde generasjons klokkestøper på Nauen var oppkalt etter sin far. Ole Olsen Nauen (1896–1963) overtok støperiet 1926. Under hans ledelse fikk støperiet i oppdrag å støpe den 4000 kg store festklokken i Oslo Rådhus, mens klokkespillet på 36 klokker ble bestilt i Frankrike. 1999 leverte imidlertid klokkestøperiet på Nauen Skandinavias største klokkespill på 49 klokker – totaltvekt 20 tonn – til Oslo Rådhus, og 2002 leverte det et like stort klokkespill til Oslo Domkirke.

1963 overtok femte generasjon av familien, Ole Christian Olsen Nauen (1939–), ansvaret for klokkestøperiet. Han er utdannet ved maskinlinjen ved Horten tekniske skole og ved Melsom Landbruksskole. Under hans ledelse har bedriften fått en ledende posisjon når det gjelder produksjon av datastyrte systemer for klokkeanlegg. Klokkestøperiet har utviklet sitt eget mobile demonstrasjonsklokkespill på 53 klokker, som har medvirket under en lang rekke store konserter og vært på flere utenlandsturneer.

I de 158 år bedriften har vært i virksomhet, har den levert klokkespill til Tønsberg by, Bærum rådhus, Nidarosdomen, Molde domkirke, Kristiansand domkirke, Oslo Rådhus og Oslo domkirke og mer enn 2500 kirkeklokker over hele verden.

  • Biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • HEH 1930
  • R. Stavseth: Klokkestøpere i hundre år. O. Olsen & søns klokkestøperi Nauen ved Tønsberg 1844–1944, Tønsberg 1944
  • O. Platou: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • biografi i Haffner, bd. 1, 1949
  • J. W. Krohn-Holm: Vestfold Høyre 100 år. 1883–1983, Tønsberg 1983
  • Ø. Davidsen: Tønsbergs Blad. Historie og forhistorie. 1870–1970, bd. 2, Tønsberg 1970
  • trykksaker fra Olsen Nauen Klokkestøperi A/S
  • opplysninger fra familien