Gårdbruker, lensmann, eidsvollsmann og stortingsmann. Foreldre: Gårdbruker og lensmann Ole Olsen Evenstad 1 (1739–1806) og Gjertrud Helgesdatter Søstu Stai (1745–1820). Gift 8.10.1795 med Kari Olsdatter Søstu Stai (22.3.1766–31.3.1828), datter av gårdbruker Ole Helgesen Stai (1737–1813) og Randi Olsdatter Evenstad (1744–87). Farfar til Ole Olsen Evenstad 4 (1827–59), som var forlovet med Anne Olsdatter Evenstad (1830–1909).

Ole Olsen Evenstad 2 var den andre i rekken av fem generasjoner Ole Olsen på storgården Evenstad i Stor-Elvdal. Han var lensmann og en betrodd mann i bygda, og fikk dessuten en rikspolitisk birolle som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og stortingsmann 1824.

1783, bare 17 år gammel, ble Ole Evenstad lensmann i Stor-Elvdal, idet han overtok vervet etter sin far. Slektsgården overtok han 1803, og i likhet med faren var han også tømmermerker.

Evenstad ble valgt som 3. representant for Hedemarkens amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Her sluttet han seg til C. M. Falsen og selvstendighetspartiet. Henrik Wergeland omtaler ham i Norges Konstitutions Historie som “en Kjæmpefigur af en Østerdøl, med større Forstand end Kjæmper pleje at have”. 1824 ble han valgt til Stortinget, hvor han var medlem av komiteen for berg- og skogvesen. Som stortingsmann er han mest kjent for sin innsats for å få en kjøpstad på Opplandene.

Som faren var også Ole Olsen Evenstad 2 en foregangsmann innenfor jordbruket, spesielt når det gjaldt husdyrdrift. Lokalhistorikeren Anders Fosvold beskriver ham som “en bygdeherse”, som hele Østerdalen så opp til som sin selvskrevne høvding, og karaktertrekk som rettskaffenhet og klokskap går igjen i beskrivelsene av ham. Skjøter, kjøpe- og husmannskontrakter og de fleste andre tingleste dokumenter fra Stor-Elvdal i hans tid, er forfattet av ham. Fra 1824 var han dessuten forlikskommissær i hjembygda. 1821 fikk han Borgerdådsmedaljen i sølv.

Ole Olsen Evenstad døde 1833 og ble gravlagt ved Stor-Elvdal hovedkirke. 1902 ble det reist en bautastein ved kirken til minne om ham og veteranene fra 1814.

  • H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 2, 1842
  • I. Sæther: Storelvedalen, 1908
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • A. Fosvold: Bygdebok for Stor-Elvdal, Hamar 1937 (opptrykk 1984)