Gårdbruker og lensmann. Foreldre: Gårdbruker Ole Nilsen Evenstad (1703–69) og Kari Olsdatter (1713–73). Gift 28.6.1765 med Gjertrud Helgesdatter Søstu Stai (28.11.1745–7.8.1820), datter av gårdbruker Helge Olsen Stai (1710–52) og Siri Tollefsdatter Hornset (1715–62). Far til Ole Olsen Evenstad 2 (1766–1833).

Ole Olsen Evenstad 1 var den første av fem generasjoner Ole Olsen i rett nedstigende linje på storgården Evenstad i Stor-Elvdal. Gården hadde vært i slektens eie fra tidlig på 1600-tallet, og i flere generasjoner kombinerte eierne gårdsdriften med stillingen som lensmann i bygda. Den siste av slekten som eide Evenstad var Ole Olsen Evenstad 5 (1859–91) og hans mor Anne Olsdatter Evenstad (1830–1909). Etter hennes død ble eiendommen kjøpt av Stor-Elvdal kommune og huset fra 1912 Evenstad skogskole, inntil den fra 1994 ble en del av Høgskolen i Hedmark.

Ole Evenstad var sterkt opptatt av opplysningstidens ideer. Han hadde ingen utdannelse utover den vanlige folkeskolen, men gjorde seg like fullt bemerket på mange felter, som bonde og lensmann, og dessuten tømmermerker og tømmeroppkjøper for familien Anker i Christiania. Han overtok gården etter farens død 1767, og i løpet av få år fikk den nye hus og økt verdi i form av nydyrket jord. Gjennom hele sitt virke som jordbruker var Ole Evenstad opptatt av å øke sine egne og andre bønders kunnskaper om jorddyrking.

1781 hadde han ferdig et manuskript om jernfremstilling fra myrmalm, Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal. Manuskriptet ble 1782 belønnet med Det kgl. Danske Landhuusholdningsselskabs annen gullmedalje, og ble trykt i København 1790. Når jernfremstilling etter tradisjonelle metoder har vært tatt opp igjen i våre dager, bl.a. ved Norsk Skogbruksmuseum i Elverum, er det med utgangspunkt i Evenstads beskrivelse. Han bygde på erfaring vunnet gjennom århundrer, og hadde et ønske om at flest mulig skulle få del i denne. I avhandlingen legges det dessuten stor vekt på å hjelpe bøndene til lønnsomhetsberegning ved produksjonen. Jernblestring skulle være en lønnsom bigeskjeft for bonden.

1806 ble Ole Evenstad belønnet med Landhusholdningsselskabets annen sølvmedalje for en ny avhandling, Beskrivelse over (den efter Ostlavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til Drikke. Også dette skriftet er en nedtegning basert på erfaringer og forsøk, og med økonomiske beregninger. I forordet refererer han til seterlivet, slik han opplevde det som barn og ungdom, og han tilføyer: “Siden efter, da jeg fik mine Forældres Gaard med Sæterbrug, har jeg i en 40 Aars Tid undertiden hiulpet min Kone i ommeldte Handtering”.

Sammen med presten Andreas Wulfsberg var Ole Evenstad med blant stifterne av Det Aamodtske patriotiske Selskab 1782. Dette var en forening som formante til nøkternhet både i hverdag og fest, bl.a. ved å sette regler for medlemmenes klesdrakt. Foreningen etablerte en arbeidsskole og fabrikk for bygdas ungdom, og formålet var opplæring i all slags tekstilarbeid og produksjon av ulike tekstilprodukter. Foreldreløse barn skulle tas inn ved skolen, og to ungdommer ble sendt til København for å få den nødvendige opplæring. Institusjonen fikk navnet “Enigheden”, men fikk et kortvarig liv, idet den ble nedlagt allerede 1797.

For å få frigjort tid til sine mange sysler, overlot Ole Evenstad lensmannsvervet til sin eldste sønn 1783. I “Forerindringen” til sitt skrift om jernutvinning skriver han: “En retskaffen Mand giør ingen Hemmelighed af den Kundskab han opdager og eier, som kan befordre almindelig Nytte.” Dette preget hele hans livsførsel. Han døde 1806.

To av Ole Olsen Evenstads sønner bar samme navn som han selv. Den eldste, Ole Olsen Evenstad 2, overtok slektsgården og ble senere både eidsvollsmann og stortingsmann; den yngre broren Ole Olsen Evenstad (1775–1833), som giftet seg til en del av gården Strand i Stor-Elvdal, ble valgt til Stortinget 1833, men kunne ikke møte på grunn av sykdom.

  • Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal. Et Priisskrift, København 1790 (først trykt i Det kgl. Danske Landhusholdningsselskabs Skrifter, bd. 3, 1790, s. 387–449; ty. utg. Göttingen 1801, faksimileutg. Trondheim 1960, ny utg. Fra myrmalm til jern og stål (med tillegg av A. Espelund), Trondheim 1992)
  • Beskrivelse over (den efter Ostlavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til Drikke, i Det kgl. Danske Landhusholdningsselskabs Skrifter. Ny Samling, bd. 2, København 1811, s. 97–122 (ny utg. Brunosten (med tillegg av A. Espelund), Trondheim 1998)
  • I. Sæther: Storelvedalen, 1908
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • A. Fosvold: Bygdebok for Stor-Elvdal, Hamar 1937 (opptrykk 1984)