Fra 1872 var han daglig leder for trelastfirmaet Blakstad & Co. og fra 1879 for tømmereksportfirmaet Blakstad, Holta & Co. i Skien med tittelen grosserer. Broren Hans, som han hele livet hadde et nært forhold til, ble i 1882 tatt inn i firmaet med ansvar for eksportvirksomheten.
I 1894 ble Holta medeier i den konkurstruede Tinfos Papirfabrik på Notodden. Fem år senere grunnla han Notodden Calcium Carbidfabrik A/S og kraftstasjonen Tinfos I. 1908 trakk han seg ut av trelastfirmaet, flyttet fra Skien til slektsgården Tunga i Heddal og startet Tinfos Jernverk – det første i landet basert på elektrisk smelting av jernmalm. Han var direktør for alle disse virksomhetene til sin død.
Holta tok ikke del i byens politiske liv, men som en kraftfull og stridbar person fikk han mange mot seg, særlig under arbeidskonflikten i 1912. Han var ikke innstilt på å samarbeide med arbeiderbevegelsen, som han mente bare skapte problemer for dem som ville bygge landet. Likevel ble han spurt om å lede arbeidet da byen trengte flomsikring etter storflommen i 1927. Og da det i 1963 ble avduket en statue av ham, ble han hyllet av byens arbeiderpartiordfører.
Ole Holta engasjerte seg i mange virksomheter, han var formann i Skiensvassdragets Fællesfløtningsforening (1880–1909), satt i direksjonen for fløtningen i Tinnåa og Heddøla, for Skiens Iskompani, Skiens Ørebank, Skiensfjordens Kreditbank og i forstanderskapet for Skiens Sparebank. 1896–1916 var han formann for Telemarkens Telefonselskab og så det som en samfunnsoppgave å få bygd telefonlinjer fra Skien til Notodden (1899) og senere til Kviteseid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.