Ole H. Holta var bondesønn og gårdbruker, men slo seg opp som tømmerhandler og ble senere industrigründer. Gjennom sine mange virksomheter i Notodden har han mye av æren for byens utvikling.
Etter flere lokale vinterkurs gikk Ole Holta 1869–71 på Den høiere Landbrugssskole på Ås. Deretter ble han ansatt som agronom hos Erik Blakstad i Asker. Fra 1872 var han daglig leder for trelastfirmaet Blakstad & Co. og fra 1879 for tømmereksportfirmaet Blakstad, Holta & Co. i Skien med tittelen grosserer. Broren Hans, som han hele livet hadde et nært forhold til, ble 1882 tatt inn i firmaet med ansvar for eksportvirksomheten.
1894 ble Holta medeier i den konkurstruede Tinfos Papirfabrik på Notodden. Fem år senere grunnla han Notodden Calcium Carbidfabrik A/S og kraftstasjonen Tinfos I. 1908 trakk han seg ut av trelastfirmaet, flyttet fra Skien til slektsgården Tunga i Heddal og startet Tinfos Jernverk – det første i landet basert på elektrisk smelting av jernmalm. Han var direktør for alle disse virksomhetene til sin død.
Holta tok ikke del i byens politiske liv, men som en kraftfull og stridbar person fikk han mange mot seg, særlig under arbeidskonflikten 1912. Han var ikke innstilt på å samarbeide med arbeiderbevegelsen, som han mente bare skapte problemer for dem som ville bygge landet. Likevel ble han spurt om å lede arbeidet da byen trengte flomsikring etter storflommen 1927. Og da det 1963 ble avduket en statue av ham, ble han hyllet av byens arbeiderpartiordfører.
Ole Holta engasjerte seg i mange virksomheter, han var formann i Skiensvassdragets Fællesfløtningsforening (1880–1909), satt i direksjonen for fløtningen i Tinnåa og Heddøla, for Skiens Iskompani, Skiens Ørebank, Skiensfjordens Kreditbank og i forstanderskapet for Skiens Sparebank. 1896–1916 var han formann for Telemarkens Telefonselskab og så det som en samfunnsoppgave å få bygd telefonlinjer fra Skien til Notodden (1899) og senere til Kviteseid.
For å få til samarbeid omkring utnyttelsen av vannet i Skiensvassdraget tok Holta 1903 initiativet til Skien Brugseierforening og 1925 til Øst-Telemarkens Brukseierforening. Da førstnevnte fikk regulert Møsvatn første gang 1906, var det ikke med tanke på å bygge kraftstasjon i Rjukanfossen, men som magasin for brukene nedover til Skien. Holta var likevel involvert i Hydros utbygging av Rjukanfallene, da han fra 1903 sammen med Sam Eyde var med i Møsvannskomiteen og var formann der 1922–28.
Holta var en sterk motstander av konsesjonslovene. 1900 kjøpte han opp fallrettighetene omkring Mårvatn, og for ham var det viktig å få bygd ut vassdraget før konsesjonslovene ble innført.
I Skien var Holta nabo med senere statsminister Gunnar Knudsen, og en tid satt de sammen i direksjonen for Skiens Aktiemølle. Men forholdet mellom dem var kjølig – de var dypt uenige i synet på samfunnets oppgaver og frihet for enkeltmennesket. Det ble tydelig da trelastfirmaet 1908 ble anmeldt for uriktige tolloppgaver. Holta mente Knudsen og avisen Varden stod bak anmeldelsen. Saken endte med at Knudsen fikk anmeldelsen trukket tilbake, men uten at firmaet ble formelt frikjent. Senere følte Holta seg forfulgt av statsminister Knudsen under oppbyggingen av Tinfos Jernverk og spesielt da det 1917 ble vedtatt eksportforbud for jern, noe som rammet Tinfos hardt.
Som gårdbruker på slektsgården Tunga hadde Holta sterk tilknytning til Heddal. Han hadde store lokalhistoriske kunnskaper og skrev bygdebok for Heddal. Hans begeistring for folkemusikk var stor og ekte, så han var den rette mann til å avduke minnesmerket over felespilleren Lars Fykerud i Bø. Kristentroen betydde mye for Holta, og det kom til uttrykk i hans omsorg for restaureringen av Heddal stavkyrkje.