Forretningsmann og oppfinner. Foreldre: Smedmester Christian Olsen Bergan (1850–1929) og Lene Marie Fredriksdatter (1830–83). Gift 5.3.1899 med Thora Tollefsen (28.6. 1876–1949), datter av selskytter, senere slakter Anton Tollefsen (1840–1906) og Hansine Hansdatter (1844–1926).

Ole F. Bergan var en av pionerene innen biltrafikk og bilomsetning i Vestfold, men huskes i dag best som oppfinneren av den moderne ryggsekkmeisen.

Han var født i Våle, hvor farens slekt i generasjoner hadde eid en av Nyerød-gårdene, men etter noen år flyttet familien til Tønsberg, der faren drev smie og handel med ovner. Etter konfirmasjonen drog Ole F. Bergan til sjøs, og var bl.a. på selfangst i Nordishavet. Tilbake i Norge gikk han i mekanikerlære og startet 1899 et mekanisk verksted, som bl.a. drev med reparasjon av sykler. Etter hvert ble virksomheten supplert med egen sykkelproduksjon og agenturer for motorsykler og båtmotorer, og 1901 konstruerte han en motor for lystbåter. Med tiden skulle det komme en rekke oppfinnelser fra Bergans hånd. Det ble i alt 45 patenter, bl.a. en skibinding og en mekanisme for enkel frigjøring av kyr fra båsen. 1911 tok han ut patent på en forbedret harpunkonstruksjon.

Bergan var trolig den første vestfolding som lærte å kjøre bil. Det skjedde i København 1904, og kjøretillatelsen gjaldt bare for den typen kjøretøy som prøven ble avlagt i – en énsylindret bil med styrestang. 1908 tok han norsk førerkort, og året etter startet han, sammen med vognmennene August Karlsen og Johannes Nilsen, automobildrosjetrafikk i Tønsberg. I begynnelsen av 1920-årene var import og omsetning av biler blitt en hovedbeskjeftigelse for Bergan, og hans bilforretning med tilhørende bilverksted ble i årene frem mot og etter den annen verdenskrig en av landets største bedrifter i bransjen. 1927 var han blant stifterne av Automobilhandlernes Landsforening. Bergans Auto A/S var i familiens eie gjennom tre generasjoner.

Det som likevel først og fremst forbindes med navnet Bergan i dag, er oppfinnelsen han tok patent på 1909 – en ny konstruksjonsmåte for ryggsekker, som gav sekken bedre passform og vektfordeling og tok hensyn til bærerens anatomi. Det nye var at sekkens bæreanordning ble bygd opp omkring en vertikal bøyle, som gir sekken form i høyderetningen, kombinert med en horisontal støtte i hoftehøyde og en stropp som kunne brukes til å sikre sekken rundt bærerens midje. Bergans meis, som produktet ble kalt, ble satt i produksjon, men etter få år solgte Bergan patentrettighetene for 1500 kr til grosserer Sverre Young i Kristiania, som fortsatte produksjonen under firmanavnet A/S Bergans meis- og rygsækfabrik (i dag Bergans Fritid AS, med fabrikk i Hokksund). 1910 ble oppfinnelsen belønnet med gullmedalje ved den internasjonale jaktutstilling i Wien, og 1913 tok det norske forsvaret den nye ryggsekken i bruk. Konstruksjonen har opp gjennom årene gjennomgått en rekke forandringer og forbedringer (bl.a. som resultat av utprøving under arktiske ekspedisjoner og andre ekstreme forhold), men hovedprinsippene er fremdeles de samme, og etter at patentrettighetene utløp, er ryggsekkmeisen blitt kopiert over hele verden.

I november 1946, noen dager før Bergan fylte 70 år, ble han utsatt for et forsøk på pengeutpressing. En gruppe som kalte seg “De rettferdiges liga” sendte et trusselbrev til Bergan, hvor de forlangte 75 000 kr, som skulle overleveres på et nærmere angitt sted. Bergan varslet politiet, som rykket ut til det oppgitte møtestedet. Her påtraff de fem personer som besvarte politiets anrop med å avfyre skudd. Bergan var selv ikke kommet frem til møtestedet, men en polititjenestemann ble såret under skuddvekslingen.

Ole F. Bergan representerte Høyre i Tønsberg bystyre 1932–34 og var mangeårig styremedlem i Tønsberg Håndverk- og Industriforening.

  • Intervju med Ole F. Bergan i Tønsbergs Blad 2.11.1946, gjengitt i Gambrinus (pseudonym for S. Mitsem): Gamle Tønsberg-folk forteller om Dengang da –, Tønsberg 1947, s. 58–63
  • avisartikler i Tunsbergeren 1906–12, Tønsbergs Blad 1910–56 og Vestfold Arbeiderblad 1946