Skytter. Foreldre: Gårdbruker Iver Bredo Olsen (1844–1910) og Thora Lilloe (1846–1908). Gift med Fanny Rebekka Stalsberg (25.12.1887–10.12.1964), datter av skogforvalter Theodor Christian Stalsberg (1837–1908) og Anne Andersen (f. 1849).

Ole Andreas Lilloe-Olsen var en usedvanlig begavelse med våpen i hånd. Han behersket en lang rekke disipliner, kanskje flere enn noen annen i vårt land. Og han er vår største olympier i sommerlekene med fem gullmedaljer i hjorteskyting.

Lilloe-Olsen vokste opp på Vestre Grefsen gård i Aker, som han senere kom til å overta etter faren, og som han drev fra 1910 til sin død. En vei i området er oppkalt etter ham. Ved siden av gårdsdriften skapte han seg et verdensnavn som skytter. Han hadde en utrolig spennvidde og var både nordisk mester i stående miniatyrskyting og norgesmester i leirdueskyting. Ved siden av sin nordiske miniatyrskyttertriumf 1923 vant han også hjorteskytingen. Tre år senere fikk han en ny nordisk mestertittel, denne gang i duellskyting med pistol. 1936 vant han NM i leirdue i en alder av 53 år. Med den triumfen fulgte også hans kongepokal nr. 2. Lilloe-Olsen var ikke bare sportsskytter, men deltok også med stor iver og dyktighet i Det frivillige skyttervesens konkurranser med Krag-Jørgensen-geværet. Det resulterte bl.a. i at han 1918 gikk til topps – med klar margin – under landsskytterstevnet på Kongsberg.

Men alt dette blir overskygget av Lilloe-Olsens olympiske innsats. Han er fremdeles den eneste nordmann med fem gullmedaljer i sommerlekene, i tillegg til en sølvmedalje. Hjorteskytingen kom på olympiaprogrammet 1908. Konkurransene i Stockholm 1912 ble omfattet med langt større interesse, og her var det også norske observatører til stede. Det resulterte i at man 1914 bygde landets første hjortebane på Gressholmen i Oslofjorden. Seks år senere stilte Norge med fullt hjorteskyttermannskap under OL i Antwerpen og tok samtlige fire gullmedaljer.

Ole Andreas Lilloe-Olsen deltok på begge seierslagene og vant den individuelle konkurransen i dobbeltskudd. Her var han fem poeng foran den svenske sølvmedaljevinneren, mens Norge stod i en klasse for seg også i lagskytingene. I Paris-OL 1924 skulle hegemoniet forsvares, og Norge møtte med praktisk talt samme lag som i Antwerpen. Oppgjørene i Paris bidrog også i høy grad til norsk skytings olympiarennomé. Nå måtte Norge riktignok gi fra seg det individuelle gullet i enkeltskudd og laggullet i dobbeltskudd. Men Norge tok to gull, to sølv og en bronsemedalje. På ny ble det klar individuell dobbeltskuddsseier til Lilloe-Olsen, og han var i tillegg med på begge lagskytingene. Han kom dermed øverst på den norske medaljestatistikken for olympiske sommerleker. I VM hentet han hjem tre gull og en sølvmedalje i lagskyting, to av gullmedaljene da han var 54 år.

Også på det administrative plan gjorde Lilloe-Olsen en stor innsats. Han satt som Oslo Sportsskytteres formann i fire år og ble tildelt lagets æresmedalje. Som Krag-skytter var han medlem av Oslo Østre Skytterlag.

En mer ukjent side ved Lilloe-Olsens virksomhet er hans skiløperkarriere, som blant annet resulterte i seier i Holmenkollrennets B-klasse 1905. Lilloe-Olsen døde like etter at den annen verdenskrig brøt ut i Norge, bare 57 år gammel.

  • SNL,flere utg.
  • R. Bryhn og K. A. Tvedt (red.): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon,1990
  • forfatterens eget arkiv