Skytter. Foreldre: Gårdbruker Iver Bredo Olsen (1844–1910) og Thora Lilloe (1846–1908). Gift med Fanny Rebekka Stalsberg (25.12.1887–10.12.1964), datter av skogforvalter Theodor Christian Stalsberg (1837–1908) og Anne Andersen (f. 1849).

Faktaboks

Født
28. april 1883
Fødested
Aker (nå Oslo)
Død
30. april 1940
Dødssted
Aker

Ole Andreas Lilloe-Olsen var en usedvanlig begavelse med våpen i hånd. Han behersket en lang rekke disipliner, kanskje flere enn noen annen i vårt land. Og han er vår største olympier i sommerlekene med fem gullmedaljer i hjorteskyting.

Lilloe-Olsen vokste opp på Vestre Grefsen gård i Aker, som han senere kom til å overta etter faren, og som han drev fra 1910 til sin død. En vei i området er oppkalt etter ham. Ved siden av gårdsdriften skapte han seg et verdensnavn som skytter. Han hadde en utrolig spennvidde og var både nordisk mester i stående miniatyrskyting og norgesmester i leirdueskyting. Ved siden av sin nordiske miniatyrskyttertriumf 1923 vant han også hjorteskytingen. Tre år senere fikk han en ny nordisk mestertittel, denne gang i duellskyting med pistol. 1936 vant han NM i leirdue i en alder av 53 år. Med den triumfen fulgte også hans kongepokal nr. 2. Lilloe-Olsen var ikke bare sportsskytter, men deltok også med stor iver og dyktighet i Det frivillige skyttervesens konkurranser med Krag-Jørgensen-geværet. Det resulterte bl.a. i at han 1918 gikk til topps – med klar margin – under landsskytterstevnet på Kongsberg.

Men alt dette blir overskygget av Lilloe-Olsens olympiske innsats. Han er fremdeles den eneste nordmann med fem gullmedaljer i sommerlekene, i tillegg til en sølvmedalje. Hjorteskytingen kom på olympiaprogrammet 1908. Konkurransene i Stockholm 1912 ble omfattet med langt større interesse, og her var det også norske observatører til stede. Det resulterte i at man 1914 bygde landets første hjortebane på Gressholmen i Oslofjorden. Seks år senere stilte Norge med fullt hjorteskyttermannskap under OL i Antwerpen og tok samtlige fire gullmedaljer.

Ole Andreas Lilloe-Olsen deltok på begge seierslagene og vant den individuelle konkurransen i dobbeltskudd. Her var han fem poeng foran den svenske sølvmedaljevinneren, mens Norge stod i en klasse for seg også i lagskytingene. I Paris-OL 1924 skulle hegemoniet forsvares, og Norge møtte med praktisk talt samme lag som i Antwerpen. Oppgjørene i Paris bidrog også i høy grad til norsk skytings olympiarennomé. Nå måtte Norge riktignok gi fra seg det individuelle gullet i enkeltskudd og laggullet i dobbeltskudd. Men Norge tok to gull, to sølv og en bronsemedalje. På ny ble det klar individuell dobbeltskuddsseier til Lilloe-Olsen, og han var i tillegg med på begge lagskytingene. Han kom dermed øverst på den norske medaljestatistikken for olympiske sommerleker. I VM hentet han hjem tre gull og en sølvmedalje i lagskyting, to av gullmedaljene da han var 54 år.

Også på det administrative plan gjorde Lilloe-Olsen en stor innsats. Han satt som Oslo Sportsskytteres formann i fire år og ble tildelt lagets æresmedalje. Som Krag-skytter var han medlem av Oslo Østre Skytterlag.

En mer ukjent side ved Lilloe-Olsens virksomhet er hans skiløperkarriere, som blant annet resulterte i seier i Holmenkollrennets B-klasse 1905. Lilloe-Olsen døde like etter at den annen verdenskrig brøt ut i Norge, bare 57 år gammel.

Kilder og litteratur

  • SNL,flere utg.
  • R. Bryhn og K. A. Tvedt (red.): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon,1990
  • forfatterens eget arkiv

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg