Industrigründer. Foreldre: Fargermester og kjøpmann Niels Devold (f. 1790) og Margrethe Ophus (f. 1797). Gift 1) 30.12.1851 med Andrea Jakobine Karoline Landmark (23.12.1825–24.8.1872), datter av lensmann Michael Angell Landmark (1798–1883) og hans første hustru Karen Marie; 2) 30.7.1874 med Laura Helene Bull f. Birkeland (24.12.1835–10.6.1910), datter av residerende kapellan Peter Daniel Baade Birkeland (1805–46) og Johanne Christine Wiesener (1808–95). Farfar til Finn Devold (1902–77); svigerfar til Anders Hovden (1860–1943).

O. A. Devold grunnla 1853 et trikotasjeverksted i Ålesund, som etter flere utvidelser og flytting til Langevåg 1868 utviklet seg til å bli en av landets største bedrifter i tekstilbransjen.

I sin tidligste ungdom lærte Devold vever- og fargerhåndverket av sin far. Med denne erfaringen og med foreldrenes haugianske kristentro og overbevisning om arbeidets og flidens samfunnsbyggende kraft som utrustning, reiste han til Tyskland for å utdanne seg videre i tekstilfaget. Under oppholdet der fikk han studere det aller nyeste når det gjaldt strikkemaskiner, og det var med noe av denne hjembrakte mekanikken han tok sine første steg som industrireiser. 1853 åpnet han et trikotasjeverksted i kjelleren på et bolighus i bydelen Skaret i Ålesund.

Skjerf, nisseluer og ulltrøyer var Devolds første produkter, varer som til å begynne med ikke innbrakte ham noe særlig stor suksess. I Ålesund inntok nemlig kjøpmennene en noe avventende og skeptisk holdning overfor den unge Devold. De fikk det de trengte av trikotasje fra det mektige handelshuset Sundt i Bergen, mente de. Men Devold visste råd: Med personlig fremmøte sørget han for å få Sundt til kunde for varene sine. Og det må ha vært litt av en fornøyelse og tilfredsstillelse for Devold å se at ålesundskjøpmennene kjøpte varene hans hjem til Ålesund fra Sundt i Bergen!

Ulltrøyene og de andre produktene viste seg å være populære varer, og ettersom Devold holdt lave priser, ble det fart på salget. Bedriften blomstret og vokste raskt fra kjellertilværelsen og inn i nybygde fabrikklokaler. Imidlertid gikk det ikke lenge før Devold igjen måtte sørge for utvidelser. I Ålesund så han seg forgjeves om etter mer plass, men fant det på Sula, rett over fjorden på sørsiden av byen. Her fikk han kjøpe deler av Molvær gård, inklusive Langevåg, som senere er blitt det stedsnavnet man forbinder med Devold-fabrikkene. 1868 regnes som startåret for Devolds tekstilproduksjon i Langevåg.

Det skal ha vært tyske håndverksvenner som i den aller første tiden passet maskinene for Devold. Den gang var de hånddrevne; etter hvert kom dampkraft inn i bildet, men da fabrikken flyttet til Langevåg, var det vannkraften som overtok. Devold hadde klokelig nok skaffet seg råderett over vann og fallretter på stedet. Han var også tidlig ute med elektrisk lys i fabrikken: Den første glødelampen ble slått på 1882 (noen kilder sier 1883), og etter hvert fikk fabrikkene også eget elektrisitetsverk både til lys og maskindrift.

De første varene som ble fremstilt, var tilpasset det lokale markedet – robuste, varme klær som godt kunne brukes i båt og på brygge. Men slikt var det behov for langt utenfor Sunnmøre. Ved den såkalte “mellomriksloven” av 1874 åpnet det seg også et marked i Sverige, og etter hvert ble Devold-produktene sterkt etterspurt i hele Norden.

Under Devolds faste ledelse vokste bedriften stadig og fikk med årene et langt større produktutvalg enn skjerf og nisseluer. Også andre slags ullvarer kom med i assortementet, sammen med trikotasje i ull, silke og bomull og dress- og kjoletøyer av forskjellig grad av finhet.

1886 overdrog Devold bedriften til sine tre sønner under firmanavnet O. A. Devolds Sønner. De førte arven videre og fortsatte å utvikle fabrikken, så den ble å finne blant de største i sitt slag i landet. Etter bybrannen i Ålesund 1904 ble virksomheten der nedlagt, men anleggene i Langevåg ble stadig utvidet, og i slutten av 1930-årene var bedriften blitt den største i Møre og Romsdal, med mer enn 600 ansatte.

O. A. Devold døde 1892. Hans store pågangsmot, hans innsikt i tekstilfaget og hans kløktige lederskap gjør ham til en ruvende skikkelse innen industrireising i Vest-Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Og på Sunnmøre er han den første som legger grunnen til og utvikler en industribedrift med nasjonale dimensjoner. I Ålesund er navnet hans festet til en gate i bydelen Skaret, nettopp det strøket der Devold i sin tid startet sin virksomhet som ullvarefabrikant.

  • E. Hoffstad (red.): Illustrert norsk næringsleksikon, bd. 3, 1940, s. 384–386