Ole Edvard Antonsen er regnet som en av verdens fremste utøvere på trompet. Han behersker rock, pop, jazz og folkemusikk. Hans allsidighet har ført til vidt anerkjent samarbeid med artister som Randy Crawford, Rickie Lee Jones og Willem Breuker. Men det er først og fremst som klassisk trompetist han har opparbeidet seg internasjonalt ry. Han er på reise rundt 250 dager i året, gir over 100 konserter og har opptrådt i mer enn 30 land med de ledende orkestrene i verden. Selv sier han: “Den klassiske skoleringen ligger alltid i bunn. Samtidig eksperimenterer jeg stadig for å få det til å låte annerledes. Man må befri seg fra instrumentet og ikke være for opptatt av alt trompeten ikke kan. Jeg er interessert i alt den kan og bygger videre på det. Mulighetene må utvides.”
Antonsen vokste opp i en meget musikk-aktiv familie i Vang i Hedmark; tre sønner er musikere. Faren startet 1982 Odd R. Antonsen Symphonic Band, med base i Hamar, en god skole for norske og svenske orkestermusikere.
Ole Edvard spilte trompet fra han var fem år gammel, og han var vel seks da han spilte sin første solo sammen med farens danseband. 10 år gammel begynte han å studere trompet under professor Harry Kvebæk på Norges musikkhøgskole. “Far sørget for at jeg fikk opplæring hos den beste med en gang. Kvebæk har betydd enormt mye for meg. Han har en helt egen evne til å utvikle unge talenter.” Som 13-åring var Ole Edvard Antonsen første gang solist med et profesjonelt orkester, Odense Symfoniorkester.
Våren 1982 avla han kandidateksamen med utmerkelse ved Norges musikkhøgskole, og fra høsten samme år var han fast tilknyttet Oslo Filharmoniske Orkester. Samtidig utviklet han seg til en meget allsidig musiker. I studietiden spilte han bl.a. i Terje Fjærns storband og var på turné med Jahn Teigen, Bobbysocks og Carola. Han spilte med Dizzie Tunes i tre år. I løpet av et døgn kunne han være på prøve med Filharmonien fra kl. 10 til 14, fra 14.30 til 18 var han studiomusiker, kl. 19.30 var han på plass på teateret og avsluttet døgnet med å spille på jazzklubb.
1987 vant han Ungdomssymfonikernes solistkonkurranse ved Elverum-festspillene. I september samme år vakte han for første gang oppmerksomhet internasjonalt, da han vant CIEM-konkurransen i Genève, som avholdes hvert sjette år. For første gang siden 1953 var det en enstemmig jury som delte ut prisen. Fra det tidspunktet satset han på en internasjonal solistkarriere.
1990 fikk Antonsen sammen med fiolinisten Marianne Thorsen, pianisten Leif Ove Andsnes og cellisten Truls Mørk en omfattende sponsoravtale med Statoil; han fikk Norges største kulturstipend – Norsk Kassettavgiftsfonds Internasjonale Lanseringsstipend, og ble valgt av Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité som representant for norsk musikkliv frem mot og under OL på Lillehammer 1994. Han var også med på den store norske kultursatsingen i Japan frem mot OL i Nagano 1998.
Hos det brede publikum slo Ole Edvard Antonsen igjennom 1992 med albumet Tour de Force, hovedsakelig med pop og rock. Platen ble solgt i over 140 000 eksemplarer og belønnet med Spellemannprisen. Her leker han med instrumentet for å finne det rette uttrykket, legger tegnestifter i munnstykket, bruker tungen istedenfor underleppen, synger, spiller i pappkrus. 1997 kom oppfølgeren Read My Lips, inspirert av pop, rock og techno. Begge disse CDene ble også lansert internasjonalt, etter at Antonsen 1993 inngikk kontrakt med plateselskapet EMI Classics. Den første utgivelsen, Trumpet Concertos med English Chamber Orchestra, ble meget godt mottatt av kritikerne. “The young Norwegian trumpeter Ole Edvard Antonsen is nothing short of sensational,” skrev The Daily Telegraph. Sammen med den britiske pianisten og organisten Wayne Marshall gav Antonsen 1994 ut Pulling Out the Stops, med kjente stykker for trompet og orgel. Senere utgivelser omfatter Sjostakovitsj' konsert for klaver og trompet med Berlin-filharmonikerne og Mariss Jansons, samt stykker fra 1900-tallet med den tyske dirigenten og pianisten Wolfgang Sawallisch.