Jurist og embetsmann. Foreldre: Skipsfører og gårdbruker Thor Hansen Trovik (1885–1974) og Mette Dorthea Olsdatter Roaldstveit (1886–1963). Gift 1950 med cand.jur. Aase Bryn (19.9.1916–20.12.2006), datter av ingeniør, dr.philos. Alf Bonnevie Bryn (1889–1949) og Sofie Lind Mortensen (1891–1976).

Få kan som Olav Meidell Trovik symbolisere etterkrigstidens universitetsutbygging i Norge. Med litt velvilje kan man si at han styrte Universitetet i Oslo gjennom tre generasjoner av studenter. Han satt i ulike administrative stillinger fra 1949 til han døde 1987.

Trovik var førstegenerasjons akademiker i sin familie, som bestod av skipsførere og jordbrukere fra Kvinnherad. 18 år gammel flyttet han og tre søsken til Oslo for å skaffe seg utdannelse. Han gjorde unna realskole og gymnas på to år på Grimeland privatskole. Her traff han mange andre dyktige bondestudenter som fortsatte videre på universitetet. Men for Trovik ble forholdet til Grimeland skole av lengre varighet. Etter at han hadde tatt examen artium 1940, fortsatte han som lærer og inspektør på skolen mens han studerte jus. Han ble ferdig cand.jur. 1949.

Etter et kort opphold som sekretær i Justisdepartementet 1949 ble han samme år ansatt som fakultetssekretær ved Universitetet i Oslo. Etter fem år ble han universitetssekretær, og 1962 tiltrådte han stillingen som universitetets første direktør. Han hadde da overbevist professorene om at han kunne samordne deres interesser uten å gå deres faglige vurderinger i næringen. Men selve opprettelsen av embetet ble en langvarig prosess fordi de akademiske lederne fryktet “den sterke mann”.

Trovik ble øverste administrative leder for Universitetet i Oslo da byggearbeidene på Øvre Blindern startet for alvor. Bakgrunnen for flyttingen var bl.a. den økte tilstrømningen av studenter, og det ble en av hans hovedoppgaver å tilpasse de prosjekterte byggene til stadig flere studenter og øke studentkapasiteten fra 3000 til 30 000. I ettertid har han fått det beste skussmål som administrator av så vel studenter som rektorer og professorer. Han skjønte de unge; han var selv også ung – 41 år – da han overtok embetet som direktør. Samtidig hadde han gode kontakter inn i departementet og til den politiske ledelse, og han viste betydelige strategiske og taktiske evner når allianser skulle bygges. I en lang periode var han også generalsekretær for Det norske universitetsråd, som omfattet ledelsen for de andre universitetene i landet. Under studentopprøret mot slutten av 1960-årene var det nok dem blant studentene som gjerne ville ha redusert hans maktposisjon, men med sjarme og stor innsikt manøvrerte han også gjennom de stormkastene.

Olav Meidell Trovik var opptatt av å hevde universitetets plass i samfunnet. Han var en typisk pragmatiker, opptatt av å finne løsninger. Han mente at de som fikk den høyeste utdannelse landet kunne tilby ungdom, måtte representere en elite. Midt under ekspansjonsperioden i 1960-årene uttalte han i et intervju at “[...] vi er nødt til å velge ut og utdanne noen [...]” Han la ikke skjul på at universitetsstudier ikke var noe for alle. Samtidig så han klart at universitetet i sin klassiske organisering ikke var godt innrettet mot å hjelpe studentene frem til eksamen. Han kom stadig tilbake til behovet for å følge hver enkelt student gjennom studieløpet, med kurs og deleksamener for å unngå de omfattende og dagslange eksamenene etter flere års studier. Han var også bekymret for studiefrafallet, som han så på som en økonomisk belastning både for studentene og for universitetet. Men han ønsket også å holde tersklene for studieadgang så lave som mulig, og selv om han hadde et nytteperspektiv på studiene, hadde han et åpent øye for kunnskapstilegnelsens verdi i seg selv.

Trovik var selv en kunnskapsrik mann, klok, slagferdig, varm og trygg. Han hadde evne til å vise omsorg og omtanke, og han hadde stor sans for de akademiske feststunder. Han var universitetets seremonimester, men måtte også innse at det ble stadig mindre plass for de store doktorgrads- og rektorfester.

Olav Meidell Trovik var medlem av en rekke styrer og komiteer innenfor det akademiske liv i Norge. Han hadde også internasjonale engasjementer. Utenom akademia var han opptatt av teater, og han var formann i Nationaltheatrets Venner. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1970. Veien gjennom Kringsjå studentby fikk 1992 navnet Olav M. Troviks vei.

  • Stud. 1940, 1965
  • HEH, flere utg.
  • diverse avisartikler i Universitas, Dagbl. og Aftenp