Hagearkitekt. Foreldre: Korporal Ola Jonsen Moen (1858–1909) og apotekassistent Anna Louise Brurok (1865–93). Gift 1924 i Ås med gartner Margit Berger (23.10.1892–14.1.1950), datter av høyesterettsadvokat Thorleif J. Berger (1846–1901) og Valborg Alvilde Borge (1851–1931). Far til Leif Olav Moen (1928–86).

Olav L. Moen grunnla landskapsarkitektur, tidligere kalt hagekunst, som fag i Norge. Han var professor ved Norges landbrukshøgskole (NLH) fra 1939.

Moen ble født i Trondheim, men vokste opp i Surnadal. Etter fullført gartnerutdanning var han fem år i planteskole- og anleggsgartnerfirmaer i Danmark, Tyskland og Sveits. Han ble opptatt ved NLH 1916 og var ferdig cand.hort. 1918.

NLH innførte 1919 et linjevalg med vekt på hagekunst. Moen fikk utdanningsstipend for studier ved Königliche Gartenbauhochschule zu Dahlem i Berlin og fullførte diplomoppgaven med beste resultat; i tillegg foretok han studiereiser bl.a.til Italia og Frankrike. To år senere hadde han et 7 måneders studieopphold i Storbritannia.

Moen ble utnevnt til dosent i hagekunst ved NLH 1921 og til professor 1939. Dette var det første studieprogram på universitetsnivå som var opprettet i fagområdet i Europa. På tross av trange kår utførte Moen et banebrytende arbeid for utdanningen av hagearkitekter. Han var en kunnskapsrik og særpreget pedagog med en egen og sjelden evne til å gjøre stoffet levende. Han var også en sikker og uttrykksfull tegner.

Utbyggingsarbeidene ved NLH la store oppgaver på Moen de første årene. Parken ble formet som en representativ campus i samspill med arkitekt Ole Sverres særpregede bebyggelse og regnes som Moens hovedverk. Hans mange prosjekter omfattet også flere vinnerutkast i konkurranser og spesielt oppgaver med sosiale mål, som idrettsplasser, parker ved fabrikker, offentlige grønnområder osv.

Moen var en forkjemper for Studentsamfunnet i Ås og juryleder ved arkitektkonkurransen om samfunnsbygningen. Han planla studentenes idrettspark, som ble åpnet 1950.

Som foredragsholder hamret Moen inn at offentlige grønnområder er sosiale goder av betydning først og fremst for barns oppvekstmiljø. “Joyless children do not make good men,” var et av hans valgspråk. Han snakket med forakt om borgerlige byparker som var anlagt som pynt og ikke for å brukes.

Moen omtales som en dyktig debattant og tok opp en heftig diskusjon om Vigelands planer for skulpturparken på Frogner 1931–32. Vigelands genialitet gjaldt ikke hagekunst, fastslo han.

Under okkupasjonen kom Moens kompromissløse holdning til å koste ham et år i fangeleiren på Grini. Han er blitt karakterisert som en sammensatt natur, som fullstendig kunne fengsle og sjarmere dem han kom i kontakt med, men ante han noe som var uekte, kunne han være kald og avvisende – “tung på labben som en slagbjørn”, heter det.

Olav L. Moen opplevde trange vilkår for sitt fagområde ved høyskolen, og det var forslag om å nedlegge hagearkitektlinjen 1948. Slik gikk det ikke. Studieretningen Landskapsarkitektur ved NLH er utviklet videre fra de spirene Moen plantet fra 1921 og fremover. Uten hans pionerinnsats og engasjement er det lite sannsynlig at faget hadde hatt den bredde og innflytelse som det har i det norske samfunn i dag.

  • Grønnanlegg i byene, i Norsk Gartnerforenings Tidsskriftnr. 46/1931, s. 370–371
  • Parkanlegget ved Vigelandsfontenen, i Norsk Gartnerforenings Tidsskriftnr. 7/1932, s. 54–57
  • Hagekunst. Private hager. Offentlige grønnanlegg. Gravplasser og kirkegårder, i Gartnerinæringen i Norge,1935, s. 230–264
  • Aktuelle spørsmål i hagekunsten, i Norsk Havetidende1938, s. 70–73 og 92–98
  • Et stort antall av Moens arbeider finnes i arkivet ved Institutt for landskapsplanlegging, NLH, Ås
  • T. Andersen (red.): Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater,Fredrikstad 1936
  • E. Hildrum: “Professor Olav L. Moen død”, i Havekunstnr. 1, København 1951, s. 2–4
  • O. Reisæter: “Olav Leif Moen – læraren og mannen”, forelesning ved åpning av utstilling av Moens arbeider, NLH 7.12.1981
  • M. Bruun: “Professor Olav L. Moen – en pioner i norsk hagekunst”, i Utemiljønr. 1/1982, s. 9–12
  • K. Jørgensen: “Olav L. Moen og nyklassisismen i norsk landskapsarkitektur”, i Byggekunstnr. 3/1988, s. 170–177

    Kunstneriske portretter

  • Tegning av Joakim Grøgaard utført på Grini 1942–43; gjengitt i Havekunstnr. 1/1951
  • Maleri av Harald Dal, 1952: Klubbhallen, Studentsamfunnet i Ås