Lege og mykolog. Foreldre: Garvermester Johannes Bakke Olsen (1826–1901) og Bertha Marie Omdahl (1834–1931). Gift 1) 17.1.1889 i Kristiania med Ingeborg Marie Finckenhagen (12.6.1865–1908), datter av kjøpmann, visekonsul Ole Johan Finckenhagen (1814–74) og Ingeborg Marie Doxrud (1825–85), ekteskapet oppløst 1893; 2) 17.3.1894 i Kristiania med Caroline Louise Eugenie (“Nusse”) Ihlen (13.10.1868–28.11.1939), datter av direktør, kontreadmiral Niels Ihlen (1824–1905; se NBL1, bd. 6) og Julie Frederikke Nicolaysen (1840–1922). Navneendring til Sopp 1907. Svigerfar til Ole Colbjørnsen (1897–1973).

Olav Johan Sopp var en pioner innenfor norsk og internasjonal mykologi (soppforskning), og han var den første som foreslo å klassifisere sopp som et eget rike ved siden av plante- og dyreriket. Han la grunnlaget for den norske melkekondenseringsindustrien og gav dessuten viktige bidrag til moderniseringen av norsk bryggeri- og meierinæring.

Johan Oluf Olsen vokste opp på Hamar. Etter examen artium 1879 begynte han å studere medisin ved universitetet i Kristiania og tok 1. avdeling 1882. Allerede i ungdomsårene hadde han fattet interesse for sopp, og 1880–85 reiste han rundt i Norge med offentlig bidrag og holdt foredrag om spiselig sopp, bl.a. i militærforlegninger. 1883 utgav han en soppbok som kom i flere, utvidede opplag frem til 1924. 1882–85 var han assistent hos professor Hjalmar Heiberg ved Patologisk-anatomisk institutt, samtidig som han ordnet universitetets soppsamling. Før han fullførte medisinstudiene 1888, hadde han et lengre studieopphold hos den berømte mykologen Oscar Brefeld i Münster i Tyskland og et kortere opphold ved Carlsberg-bryggeriets laboratorium i Danmark. Etter eksamen praktiserte han som lege i Kristiania et par år. Han tok den filosofiske doktorgrad 1893 på avhandlingen Om sop paa levende jordbund.

Møtet med Brefeld førte til at Olsen ofret seg mindre for matsopper og storsopper og samlet sin interesse og forskning om mikrosoppene og deres anvendelser ved gjærings- og modningsprosesser. Ved Carlsberg-laboratoriet ble han kjent med professor Emil Chr. Hansen, som hadde studert renkultur av gjærsopp og deres betydning ved ølbrygging. Høsten 1887 ble Olsen (som nå hadde begynt å skrive seg Olav Johan-Olsen for å unngå forveksling med en annen), ansatt som bestyrer av det fysiologiske laboratoriet ved bryggeriet Ringnes & Co. i Kristiania, en stilling han hadde frem til 1890. Under hans laboratorieledelse ble rengjærmetoden innført ved bryggeriets ølproduksjon. Senere påvirket han også norske meierier til å anvende rendyrkede mikroorganismer ved osteproduksjonen.

I forbindelse med sitt forskningsarbeid oppfant Johan-Olsen 1888 en fremgangsmåte til fremstilling av kondensert melk uten sukker, og 1890 ble han ansatt som bestyrer av den nyoppførte melkefabrikken på Kapp på Toten, som var etablert for å nyttiggjøre hans oppfinnelser. Han hadde selv konstruert det nødvendige utstyret og har æren for å ha startet den norske melkekondenseringsindustri, bl.a. ble produktet Viking Melk lansert og patentert av ham 1891. 1897 overtok det sveitsiske selskapet Henri Nestlé melkefabrikken på Kapp, og Johan-Olsen ble ansatt som teknisk og vitenskapelig direktør, en stilling som han innehadde frem til 1925, da han gikk av med pensjon. Han var i samme periode sjefsbakteriolog for alle Nestlés fabrikker verden rundt. Som pensjonist forsatte han å arbeide i sitt eget laboratorium på Kapp. Melkefabrikken er senere blitt kulturhus.

Olav Johan Sopp (slik skrev han seg etter navneskiftet 1907) var en flittig produsent av vitenskapelige artikler og publikasjoner. 1897 skrev han en artikkel i Nyt Tidsskrift, der han som første forsker i verden lanserte “Det tredje rige”; ved siden av planteriket og dyreriket hevdet han at det fantes et tredje rike, soppriket. Dette soppriket (Fungi) ble først 1959 offisielt lansert av den amerikanske forskeren Robert Whittaker, dvs. mer enn 60 år etter Sopps første presentasjon av forholdet. Sopp hadde riktignok inkludert mer enn det som i dag regnes som sopp i sitt system, men norske forskere omtaler ham som den som opprettet soppriket.

Dr. Sopp var allerede i unge år en begeistret tilhenger av Darwins utviklingslære og publiserte 1887 en liten bok om Darwins teorier, Udviklingslærens nuværende standpunkt. Han mente også å finne bevis for utviklingslærens riktighet ved å bruke data fra mykologien, men disse tankene kom aldri på trykk. Han utgav en rekke populære skrifter beregnet på husholdninger, bl.a. om hjemmelaging av vin og øl samt om oppbevaring av matvarer og om fornuftig matstell. Dr. Sopp ivret for at matstell- og husstellundervisningen skulle utbygges og at det måtte opprettes et eget ernæringsvesen i Norge. Under pseudonymet Anonymus deltok han jevnlig i samfunnsdebatten, bl.a. var han motstander av ulike forbud og måltvang og uttalte at forbudet mot alkoholomsetning var “en nationalulykke”. Han var ellers en kjent og populær foredragsholder på sine spesialområder.

Olav Johan Sopp var medlem av Østre Toten herredsstyre 1902–04 og hadde en rekke andre offentlige verv. Han var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1898 og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1900. 1922 mottok han Polyteknisk Forenings hederstegn.

    Et utvalg

  • Spiselig Sop, i Hamar Stiftstidende 10. og 15.9.1881
  • Spiselig Sop, dens Indsamling, Opbevaring og Tilberedning, med en liden Sopkogebog, 1883 (3. utg. Sop-bogen, 1907, 4. utg. Spiselig sopp, 1924)
  • Norske aspergillusarter udviklingshistorisk studerede, VSK Forh. 1886 nr. 2, 1886
  • Rendyrkning af Ølgjær, i Meddelelser fra Den naturhistoriske Forening i Kristiania 1887
  • Tillagning af Ost, i Verdens Gang 24.3.1887
  • Udviklingslærens nuværende Standpunkt, 1887 (2. utg. 1888)
  • Gjæring og gjæringsorganismer, 1890
  • En ny methode til fremstilling af smittefri, usukret kondenseret melk, i Det norske medicinske Selskabs Forh. 1892, s. 140
  • Om sop paa levende jordbund, dr.avh., 1893
  • Lærebog i naturkundskab for folkeskolen, 1894
  • Det tredje rige, i Nyt Tidsskrift 1897
  • Om øllet og dets udvikling fra oldtid til nutid, 1900
  • Om opbevaring af levnetsmidler til husbrug, 1901 (4. utg. 1909)
  • Undersøgelser over ost og ostegjæring, 1905
  • Alkohol, 1906
  • Hverdagslivets soplære, 1911
  • Monographie der Pilzgruppe Penicillium mit besonderer Berücksichtigung der in Norwegen gefundenen Arten, VSK Skr. I 1912 nr. 11, 1912
  • Hjemmelagning av øl og vin, 1917
  • Om konservering. Husmoderens raadgiver i opbevaring av mat, 1922
  • Maten vi lever av ved et fornuftig matstel, 1926
  • Boken om norsk vin, 1929 (3. utg. 1953)
  • Stud. 1879, 1904, 1919, 1929
  • HEH 1930
  • A. E. Traaen: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • K. Høiland: “Olav Sopp, den glemte grunnlegger av soppriket”, i Blekksoppen, april 2003, s. 10–16
  • H. Notaker: Norsk Matportal på Internett (http://www.notaker.com/norsk.htm), 2003

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Maleri (halvfigur) av Eyolf Soot, 1898; p.e
  • Tegning (hode) av Olav Engebrigtsen, ca. 1919; gjengitt i Tegnerforbundets aarshefte 1919, s. 30
  • Maleri (brystbilde) av Thorolf Holmboe, 1927; p.e
  • Byste (gips) av Jens Hetland, 1929; p.e
  • Portrettrelieff (bronse) av Nils Flakstad, u.å.; på Sopps gravsted, Hamar