Faktaboks

Olav Sigtryggsson Kvaran
Død
981, Iona, Skottland
Levetid - kommentar
Fødselsår og fødested ukjent, døpt 943 i York
Virke
Norrøn konge i Dublin
Familie
Foreldre: Faren var kong Sigtrygg (død ca. 926), mor ukjent. Gift 1) i 930-årene med en ikke navngitt datter av kong Constantin 2 av Skottland; 2) (ifølge én kilde) 940 med Olgitha, datter av Orm jarl i Northumberland; 3) med Gormflaith (død 1030), datter av kong Muircheartach av Leinster. Far til kong Sigtrygg Silkeskjegg (980–1042).

Olav Sigtryggsson Kvaran (gælisk: Cuarán, “skoen”) av Ivarsætten var norrøn konge i Dublin 945–981, av York ca. 926–927, 941–944 og 949–952. Hans langvarige styre i Dublin representerte et høydepunkt av norsk makt i Irland, og Ivarsættens kongedømme gjorde også krav på Nord-England og Skottland.

Farbroren Gudrød og Olav måtte flykte til Dublin for kong Athelstan av Wessex da denne inntok York 927. I 930-årene var Olav alliert med den skotske konge Constantin 2; alliansen ble befestet med at Olav ektet hans datter. Fra de norrøne bygdene samlet Olav mannskaper til en avgjørende kamp om Nord-England, bl.a. støttet av en stor flåte fra Dublin ledet av fetteren Olav Gudrødsson. 937 seilte Olav oppover elven Humber og erobret York; innbyggerne der gikk frivillig over på hans side. Athelstan kalte ut en krigsflåte. Med i denne var bl.a. Egil Skallagrimsson; flere av hans løse vers handler om slaget ved Brunanborg. Athelstan seiret avgjørende, endte Ivarsættens herredømme i York og kalte seg deretter konge av hele Britannia.

Nye angrep fra Dublin-riket tvang Athelstan og hans etterkommere Edmund og Edred til allianser med vikingene. Edmund av Wessex tapte “The Five Boroughs” til Olav 940. Det førte til at Olav nok en gang ble konge i York 941; han ble støttet av erkebiskopen og stormennene der fra 941. 942 gjenerobret Edmund av Wessex The Five Boroughs. Olav ble døpt i York 943 som en del av fredsavtalen. Olav var allerede kristen, men dåpen var en del av fredsavtalen, der erkebiskopen og stormennene i York allierte seg med den irske kirke, som var uavhengig av paven i Roma. 944 ble Olav fordrevet, trolig av Eirik Blodøks. Olav ble konge i Dublin 945. 949 kom han tilbake til England med en hær av skotter og ble konge i York for tredje gang; her satt han, en tid sammen med fetteren Olav Gudrødsson, som konge til 952.

952 ble Olav fordrevet av Eirik Blodøks for godt, og Eirik ble nok en gang konge i York. Olav drog tilbake til Dublin. Der var han og det norrøne Dublin-riket på høyden av sin makt, omgitt av stormenn fra mange nasjonaliteter, til 981. Da ble han beseiret av Uí Néill-kongen Maél Sechnaill i slaget ved Tara. Olav trakk seg deretter tilbake til den hellige øya Iona, der han endte sitt liv i klosteret som munk.

Olav ble etterfulgt av sønnene Járnkné (konge i Dublin 980–989) og Sigtrygg Silkeskjegg (konge i Dublin 989–1036); de var underkonger av Maél Sechnaill.

Legender i norrøne bygder i vest blandet sammen Olav Sigtrygsson Kvaran og Olav Tryggvasson, som i legendene fikk Olavs tilnavn Kvaran. Av disse oppstod i middelalderen balladen om Havelok Danske.

Kilder og litteratur

  • G. Storm: Havelok the Dane and the Norse King Olaf Kuaran, VSK Forh., nr. 10, 1879
  • H. Shetelig: Vikingeminner i Vesteuropa, 1933
  • A. W. Brøgger: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • A. P. Smyth: Scandinavian York and Dublin, 2 bd., Dublin 1975–79
  • N. Bjørgo i Norsk utenrikspolitikks historie, bd. 1, 1995
  • H. B. Clark, M. Ní Mhaonaigh og R. Ó Floinn (red.): Ireland and Scandinavia in the Early Viking Age, Dublin og Portland, Oregon, 1998