Faktaboks

Olav Eftestøl
Olav Andreas Eftestøl
Født
6. august 1863, Fjotland (nå Kvinesdal), Vest-Agder
Død
16. april 1930, Kongsvinger, Hedmark
Virke
Skolemann og politiker
Familie
Foreldre: Gårdbruker Aslak Staalesen Eftestøl (1827–96) og Ingeborg Knutsdatter Vordal (1834–94). Gift 19.7.1897 med Helga Torp (28.7.1873–18.6.1950), datter av skolebestyrer, stortingsmann Eivind Olsen Torp (1844–90) og Helene Nilsen (1845–1910).

Olav Eftestøl viet hele sin yrkesaktive innsats til to sentrale samfunnssektorer: skolen og politikken. På begge områder gikk han alle grader, fra arbeid som lærer i folkeskolen til skoledirektør i Hamar stift, og fra medlem av kommunestyre og ordfører til stortingsmann i flere perioder. Han arbeidet alltid for utvikling og nødvendig omstilling, både i sitt daglige virke og i de mange ombud han ble betrodd.

Som mange vordende lærere, ikke minst på 1800-tallet, hadde Eftestøl bakgrunn i et typisk bonde-og småbrukermiljø. Allerede som 19-åring ble han uteksaminert fra Kristiansand seminar. Samme året startet han som lærer i folkeskolen, først tre år på hjemlige trakter (Hægebostad og Lista), senere fem år i Hedrum.

Et stort sprang gjorde den ennå unge læreren da han 1890 flyttet til Elverum, året etter endog til en privatskole som var opprettet der 1873 av hans senere svigerfar Eivind O. Torp. Her ble han ett år som lærer og tre år som styrer. Private skoler hørte for øvrig ikke til det Eftestøl, verken som skolemann eller politiker, ivret for senere i livet.

Skulle den offentlige folkeskolen kunne utvikle seg til å bli et godt grunnlag for hele folkets opplæring, innså Eftestøl at det var nødvendig med en bedre utdanning for lærerne. Med det som bakgrunn arbeidet han målbevisst for å få opprettet en lærerskole i Elverum. Denne kom i gang 1892, med Eftestøl selv som bestyrer, samtidig med at han de to første årene der fortsatt bestyrte Torps privatskole.

Etter 15 år som leder av Elverum lærerskole ble Eftestøl 1907 konstituert som skoledirektør i Hamar stift, for øvrig en av de første i landet uten teologisk embetseksamen. Dette embetet innehadde han til sin død 1930. Om stor tillit både blant kolleger og sentrale skolemyndigheter vitner det at han i flere år fra 1920 var formann i skoledirektørrådet, som på den tiden var et organ med stor innflytelse på norsk skoleutvikling.

Eftestøl var også politisk engasjert. 1900–06 var han formann i Hedemarkens amts arbeiderforening, 1900–06 varamann (møtte ikke) og 1906–15 fast representant på Stortinget, valgt for Arbeiderdemokratene fra Søndre Østerdalen. Foruten å være varapresident en kort tid (1913–14) var han formann i sosialkomiteen 1908–09 og i kirkekomiteen 1913–15. Som stortingsmann kunne han bygge på bred politisk innsikt og erfaring, særlig fra tiden i Elverum, der han bl.a. var både ordfører (1902–07) og formann i skolestyret.

På Stortinget stod Eftestøl konsekvent for folkefrigjøring, en bredere folkeopplysning og derved også for en radikal skolepolitikk. Som medlem av enhetsskolekomiteen (1911) og som stortingsmann arbeidet han målbevisst for enhet i skoleverket. Folkeskolen skulle være grunnlaget for all videre skolegang. Derfor måtte den utvikles videre både i omfang og kvalitet, og landsskolen måtte komme på høyde med byskolen. Ordningen med skoledirektører som statens tilsyn hadde i Eftestøl en varm forsvarer. Utbygging av de praktiske fag, kvinnenes like rett og folkeskolens selvstendighet var andre av hans merkesaker. Katekismeforklaringen burde ut av skolen og kirkelige visitaser opphøre; skolen skulle stå verken under kirken eller andre stormakter.

Med sine store talegaver og klare standpunkter var Eftestøl en skattet foredragsholder, med sterk påvirkningskraft og – på grunn av sitt radikale syn – ofte fryktet av sine motstandere. Sitt pedagogiske og i bredere forstand sosialdemokratiske syn fikk han spredd ikke minst gjennom aktiv skribentvirksomhet. 1900 grunnla han avisen Østlendingen, som han selv redigerte en kort tid. I flere år var han også redaktør av Østlandske tidende og det sosialpolitiske tidsskrift Vor Tid.

Eftestøls bøker og utallige opplysnings- og debattinnlegg i fag- og dagspresse vitner om bred skolepolitisk og faglig-pedagogisk idérikdom og kunnskap. Hans første bok, Landsfolkeskolen (1919), ble en nærmest uunnværlig håndbok for landets skolestyreformenn. Utrettelig var han også som foredrags- og kursholder, ofte langt utenfor sitt embetsdistrikt.

Olav Eftestøl falt på sin post da han døde på Kongsvinger 1930, under reise til en lærersamling på Skarnes.

Verker

  • Om vor tids skjønlitteratur og hvorledes lærerne bør stille sig til den. Foredrag ved det nordiske skolemøde i Kjøbenhavn 1890, Larvik 1890
  • Indstilling om oprettelse av en lærerindehøiskole i husstel, fra den av Landbruksdepartementet 12te november 1907 nedsatte komite, 1908
  • Landsfolkeskolen, 1919
  • Lærerutdannelsen. Fireårig lærerskole, universitetets lærerskole, en offentlig lærerhøiskole. Et innlegg i dagens strid, 1919
  • Lærerutdannelsen og kristendomsundervisningen, 1924

Kilder og litteratur

  • Artikler i Skolebladet nr. 12/1905, s. 133–135, nr. 31/1923, s. 433–436, nr. 17/1930, s. 211–213 og 227
  • HEH 1912
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • A. Kirkhusmo: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • artikkel i Vår skole nr. 17/1930, s. 133–134
  • A. Gjermundsen: Skoledirektørene i Norge 1860–1992, Kristiansand 1992
  • O. A. Mediås: Skoledirektørembetet i Norge 1860–1992, 1996

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Oljemaleri av Christian Krohg, 1924; Høgskolen i Hedmark, studiested Elverum
  • Byste (bronse) av Gustav Lærum, 1932; sst. (kopi i Stortinget 1939)