Skipsreder og fabrikkeier. Foreldre: Dampskipsekspeditør, konsul Harald Berg (1881–1951) og Adele Louise Margrethe (“Lulla”) Sørensen (1881–1938). Gift 3.4.1937med Cathrine Elisabeth (“Trinelise”) Hansen (31.1.1913–16.11.1996), datter av direktør Bjarne Hansen (1875–1958) og Sigrid Paus (1884–1956).

Odd Berg var en av de mest betydelige og nyskapende forretningsmenn i Nord-Norge på 1900-tallet, med virksomhet over et bredt spekter fra fiskeforedling via skipsfart og verkstedindustri til offshore-virksomhet.

Berg vokste opp i en familie som var nær knyttet til næringsliv og sjøfart. Ett år gammel kom han med sine foreldre fra Trondheim til Gibostad på Senja i Troms, der morens familie drev gårdsbruk, skipsekspedisjon, post og handel, foruten produksjon av saltfisk og klippfisk. Familien hadde også en galeas som bestefaren brukte til oppkjøp av fisk.

De sju årene han tilbrakte på Gibostad, ble bestemmende for Odd Bergs videre liv, spesielt ettersom hans far også ble knyttet til skipsfart som reiseinspektør for Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap og Det BergenskeDampskipsselskap. 1914 flyttet familien til Tromsø, der faren overtok ekspedisjonen for de to selskapene.

Odd Berg tok examen artium i Tromsø 1926 og eksamen ved studentfaglinjen ved Oslo Handelsgymnasium 1927. Året etter tok han dispasjøreksamen, og 1930 ble han cand.oecon. ved universitetet i Oslo. Senere arbeidet han tre år ved skipsmeklerkontorer i Storbritannia, Tyskland og Frankrike.

Det var en godt utdannet ung mann som gikk inn i farens firma som disponent da Tromsø Bunkerdepot ble etablert 1930. Formålet var å levere kull til skipsfarten. Men Odd Berg så snart behovet for isleveranser til utenlandske trålere. Dermed ble isanlegget i Røsneshavn på Ringvassøy reist, med en kapasitet på 23 000 tonn is. I Røsneshavn bygde Berg også et fryseri med tanke på produksjon av agnsild. Midt i 1930-årene overtok firmaet dessuten Finnmark Bunkerdepot i Honningsvåg.

I 1930-årene hadde selskapet det meste av markedet for bunkers og is på norskekysten, noe som skapte store ringvirkninger i Tromsø, der Harald Berg hadde sitt hovedkontor for hele den omfattende virksomheten. Men kullalderen gikk mot slutten, alt tydet på at oljen ville bli skipsfartens nye drivstoff, og Harald Berg bygde oljetanker ved bunkerdepotet i Tromsø.

1938 flyttet Harald Berg til Oslo, og fra 1945 ble Odd Berg ansvarlig leder for det selskapet som også fikk hans navn. Krigsårene hadde tært hardt på bedriftene; bl.a. ble bunkerdepotet i Honningsvåg ødelagt da en tysk ammunisjonslekter eksploderte ved anleggets kai. Men Odd Berg besluttet å bygge bedriften opp igjen, og samtidig gi selskapet flere ben å stå på. Han opprettet Berg Betong, som var en ferdigbetongfabrikk tilknyttet krananlegget i Tromsø. Senere utvidet han virksomheten med et mekanisk verksted for stålkonstruksjoner.

I 1950-årene startet Berg rederiet Bergship A/S. Det første skipet, som fikk navnet Harald Berg, skulle transportere salt og kull. Siden kom skipene Arctic Tern, Arctic Gull og 1966 Arctic Propane, som var det første LPG-skip bygd i Norge.

Virksomheten i selskapet Harald Berg og Odd Berg spente fra å bestyre Statens Mellager til å drive ferskfisktråleren Svalbard II. 1952 fikk Odd Berg en gammel drøm oppfylt. Ishavsfartøyet Havella, en 57 fot lang skute med klassiske linjer og moderne innredning, ble satt inn i turistfart på Svalbard og gikk i mange år nordover med utenlandske turister som den gang også fikk mulighet til å jakte på isbjørn.

Odd Berg hadde satset fremsynt da han gikk fra kull til olje, og så tidlig mulighetene i offshore-virksomheten. 1974 bygde han Arctic Surveyor, verdens største dynamisk posisjonerte dykkerskip, en helt ny kombinasjon av fantasi og teknologi, med det mest avanserte dykkeranlegg som til da var bygd for sivile formål. 12 mann kunne oppholde seg i ukevis i dykkerklokker under konstant trykk med en blanding av helium og oksygen. Det gav verdifulle erfaringer for Bergships neste nyskapning, Arctic Seal, som ble sjøsatt 1977 og hadde flere tilleggsfunksjoner; bl.a. kunne skipets dykkere utføre sveiseoperasjoner og legge forbindelsesrør på havbunnen.

Odd Berg fremstår som 1900-tallets mest fremsynte næringslivsleder i Nord-Norge, og han trakk linjene fra galeasen på Gibostad til Nordsjøen og Mexico-golfen. Selskapet eier i dag sildoljefabrikker både i Honningsvåg og i Tromsø, der Odd Berg 1964 overtok De-No-Fa's anlegg og døpte det om til Tromsø Fiskeindustri A/S. Da loddefisket ble stanset 1987, valgte Odd Berg å avvikle Norfi i Honningsvåg.

Odd Berg fikk oppleve utviklingen fra de gamle kullprammene som forsynte skipene med brennstoff til de moderne maskinene som driver de nye hotellskipene. Selv var han en beskjeden gründer som alltid prøvde å unngå offentlighet. Han hadde tillitsverv bl.a. i Norsk Arbeidsgiverforenings sentralstyre og i Norges Industriforbunds hovedstyre.

1982 overlot han driften av selskapene til datteren, Benedicte Berg Schilbred (1946–), under navnet Odd Berg-gruppen. Hovedkontoret er stadig i Tromsø, der Odd Berg-navnet står for dynamikk og nyskaping.

  • HEH 1984