Ridder og høvedsmann. Foreldre: Riksråd Alv Knutsson (ca. 1420–1496) og Magnhild Oddsdatter (ca. 1425–1499). Ugift. Bror av Knut Alvsson (ca. 1455–1502); halvbror av Karl Sigurdsson (ca. 1450–1487).

Odd Alvsson tilhørte på farssiden slekten Tre Roser; moren var av Finne-slekten på Voss. Herr Odd var, i likhet med sin far og sine brødre, tilhenger av en riksrådskonstitusjonalistisk unionspolitikk, dvs. at han tilhørte den krets av norske stormenn som ønsket å redusere den personlige kongemakt i trestatsunionen og ville at det enkelte nordiske lands riksråder skulle ha avgjørende innflytelse på den politikk som ble ført i Norden på slutten av 1400-tallet.

Med denne holdningen kom Odd Alvsson, som mange av sine norske slektninger, i konflikt med representanter for adelsslekten Krummedike, som var tilhengere av en sterk kongemakt i Norden representert ved det danske kongehus. Mens herr Alv Knutsson hadde hatt Hartvig Krummedike som sin motpart midt på 1400-tallet, var hovedmotstanderen til Odd og Knut Alvssønner i 1490-årene herr Hartvigs sønn Henrik Krummedike.

Odd Alvsson fikk ridderslaget av kong Hans en gang i 1480-årene, trolig ved kongens kroning i Nidaros 1483. Sommeren 1488 omtales han som fogd i Skienssysle. Da halvbroren, hamarbispen Karl Sigurdsson, døde 1487, kom Odd Alvsson og moren Magnhild Oddsdatter i konflikt med biskopens etterfølger som høvedsmann på Akershus, Henrik Krummedike, om det utstyret som var igjen på festningen. Samtidig førte de også prosess mot Hamar domkirkes presteskap og ville ikke akseptere det testamentet som ble forelagt dem av domkapitlet. Herr Odd og hans godshungrige mor ville ikke godta at noe av familiens jordegods skulle havne i kirkelig eie. Striden om testamentet ble antakelig bilagt til fordel for den innflytelsesrike Tre Roser-slekten.

På vegne av sin familie inngikk Alv Knutsson et forlik med Henrik Krummedike i København sommeren 1489, men kong Hans betraktet fortsatt de norske representantene for den godsrike Tre Roser-slekten med stor skepsis, ettersom de hadde nære og inngiftede forbindelser med svensk høyadel som var sterke motstandere av kongelig maktvekst i Norden. En viss bedring i forholdet syntes kong Hans å slå inn på 1492, da herr Odd ble gjort til høvedsmann på Akershus. Denne høvedsmannsposten på landets viktigste festning kan herr Alv og hans sønner ha traktet etter allerede i 1470-årene – trolig på grunn av sine store godsinteresser på Romerike; herr Alv var arving til det store Sudrheimgodset, som hadde sin godsmasse på det sentrale Østlandet.

Forliket mellom representantene for Tre Roser-familien og Krummedikene fikk ikke lang varighet. Allerede 1494 beskyldte herr Odd som høvedsmann på Akershus Henrik Krummedike for at han “gjør ham hans borgere og allmue ulydige og uvillige”. Herr Henrik forsvarte seg imidlertid godt og forlangte at herr Odd skulle bevise sine påstander, noe han ikke klarte, og herr Odd måtte trekke saken. Men like etter fremsatte Odd Alvsson på ny de samme beskyldningene mot Krummedike og krevde at det ble reist sak mot ham eller at det skulle være åpen feide dem imellom. En av årsakene til denne feiden fra 1494 kan ha vært den opptreden herr Odds fogd på Romerike, Lasse Skjold, viste. Det var trolig Skjolds oppførsel som lå til grunn for Krummedikes påstand om at “herr Odd hadde øvet vold og tiltatt seg fremmed gods”. Lasse Skjold, som ble Knut Alvssons fogd på Romerike da Odd Alvsson døde sommeren 1497, ble drept høsten 1497 av opprørske bønder på grunn av sin brutale opptreden.

Norske historikere har hevdet at denne uroen kan stamme fra et hardere politisk-sosialt klima i Norge i 1490-årene, bl.a. som følge av godseiernes økende interesse for de nye næringene, sagbruk og bergverksdrift. Representanter for både Tre Roser-familien og Krummedikene hadde personlige økonomisk interesser å ivareta i disse årene, samtidig som de hadde ulikt syn på kongens rolle i det internordiske maktpolitiske spill.

  • A. O. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • L. Hamre: Norsk historie frå midten av 1400-åra til 1513, 1971
  • O. J. Benedictow: Fra rike til provins, bd. 5 i CNH, 1977
  • H. Bjørkvik: Folketap og sammenbrudd 1350–1520, bd. 4 i ANH, 1996