O. M. Norlie var høyskolelærer i det norske Amerika det meste av sitt yrkesaktive liv, men satte større spor etter seg som utgiver av flere bøker om norskamerikansk kirkeliv.
Norlie vokste opp i Iowa som sønn av norske innvandrere; faren hadde utvandret fra Fåberg 1866. Allerede som student må Norlie ha vært en urolig sjel. Han studerte flere steder i Midtvesten, bl.a. ved St. Olaf College 1894–96 og 1897–98, og tok ulike typer arbeid for å skaffe penger til utdanning. 1907 ble han ordinert til prest, og året etter tok han sin Ph.D. ved University of Minnesota. Han fungerte som lærer, prest, redaktør og bibliotekar og var medlem av forlagskomiteen for Augsburg forlag i Minneapolis. 1907–15 var han prest i norske lutherske menigheter i Atwater, Minnesota. Som professor ved Luther College i Decorah, Iowa 1915–28 og 1933–41 underviste han i psykologi, norsk og bibelkunnskap. 1928–33 var han dekanus ved Hartwick College i Oneonta, New York. Norlie skrev også en samlet fremstilling av norskamerikansk historie, History of the Norwegian People in America, som kom ut til 100-årsjubileet for organisert norsk utvandring til Amerika 1925. Her delte Norlie innvandringsperioden i tre bolker: først “den norske perioden” 1825–60, så “den norskamerikanske perioden” 1860–90 og endelig “den amerikanske perioden” 1890–1925. På den måten satte han et skille ved 1890 og dannelsen av Den forenede kirke, som han så på som en viktig overgang til en mer amerikansk inspirert kirkeordning med større selvstendighet for den enkelte menighet. I boken legger han mest vekt på lærere og prester, og den er preget av et romantisk syn på utvandringen.
Norlies største innsats er utvilsomt arbeidet som hovedredaktør for det store tobindsverket Norsk Lutherske Menigheter i Amerika, 1843–1916. Dette er et unikt verk på over 2000 sider, med oversikt over kirker etablert av norske innvandrere i Nord-Amerika. I forordet skrev Norlie at som hovedredaktør hadde han sendt ut over 50 000 brev og spørreskjemaer! Han håpet at dette verket kunne føre til at fremtidige amerikanske historikere ville gi “den lutherske kirke litt kredit saavelsom den puritanske”.
Norlie skrev også en samlet fremstilling av norskamerikansk historie, History of the Norwegian People in America, som kom ut til 100-årsjubileet for organisert norsk utvandring til Amerika 1925. Her delte Norlie innvandringsperioden i tre bolker: først “den norske perioden” 1825–60, så “den norskamerikanske perioden” 1860–90 og endelig “den amerikanske perioden” 1890–1925. På den måten satte han et skille ved 1890 og dannelsen av Den forenede kirke, som han så på som en viktig overgang til en mer amerikansk inspirert kirkeordning med større selvstendighet for den enkelte menighet. I boken legger han mest vekt på lærere og prester, og den er preget av et romantisk syn på utvandringen.
Norlie underviste i mange fag. Mens han var lærer i Stoughton, Wisconsin, gav han ut et hefte med tittelen A Guide to Literary Study. God litteratur, mente han, kunne “fordrive melankoli og bekymringer”. Bjørnson og Whitman brukes som eksempel på god poesi. Populærlitteratur derimot var skadelig. Til tross for sin enorme kunnskapsmengde slet Norlie både som prest og som lærer. Som prest advarte han mot utenomkirkelige organisasjoner. Det gjorde sitt til at hans dager som prest ble heller korte. Han betraktet dansetilstelninger ved Hartwick College som i beste fall unødvendige utsvevelser.
1937 fikk Norlie en hard dom av president Preus på Luther College: Studentene klaget på ham, og han var lite i stand til å formidle kunnskap. Norlie tok dette tungt. Mange år tidligere hadde Rølvaag skrevet til ham og sagt at Norlie var eslet til større ting i kirke og skole enn å sitte “nede i den unnagjemte kroken i Iowa” for der å “undervise galne og halvgalne gutter”. Kanskje var det dette som fikk Norlie til å flytte til St. Olaf College i Northfield, Minnesota 1941. Her fikk han arbeid med å katalogisere bøker til biblioteket. Da var han 65 år. Norlie likte seg ved St. Olaf, men han kan neppe ha sett arbeidet der som en forfremmelse.
Norlie gledet seg over tall, og han satte opp statistikker, også over ting som andre sjelden brydde seg om å telle. I boken Psychology of Sin tok han med en liste på 20 sider med oversikt over synder i Bibelen. Blant annet noterte han at “naken” er nevnt som synd 48 ganger! Han regnet ut at frem til 1926 hadde han brukt 138 700 timer til søvn og at det utgjorde 31,6 % av hans liv så langt! Han organiserte American Lutheran Statistical Association 1917 og var leder for denne til 1932.
Norlie var en usedvanlig dyktig arkivar. Han skrev en bibliografi (i to bind) over egne tekster og mente selv at han hadde utgitt over 10 000 avisartikler. Gjennom sin utrolige sans for detaljer la han grunnlaget for senere forskning. Han samlet på alt han kom over av materiale og opplysninger om norskamerikansk kirkehistorie. I bibliografien han laget over det som er skrevet av og om haugianerlederen Elling Eielsen, fant Norlie frem til mer enn 2000 referanser.
Norlie var opptatt av det lokalhistoriske grunnlaget for immigranthistorien. Han utgav Ole O. Oterholts dagbok 1837–1871 i stensil. Det er en god kilde til opplyst bondementalitet i norsk utvandring. I ættesoga over svigerfaren Gunder Bonhus, en utvandrer fra nedre Telemark, tok han med et langt avsnitt om kroppens deler og nervesystemet, for å forklare at svigerfaren døde “i store smerter”. Det er et nokså uvanlig innslag i ættebøker.