Landbruksmaskinprodusent. Foreldre: Gårdbruker og smed Gabriel Olsen Kverneland (1807–89) og Marta Rasmusdatter Bore (f. 1811). Gift 1) 11.4.1876 med Serina Larsdatter Skjelset (10.6.1857–5.7.1879), datter av gårdbruker Lars Olsen Skjelset (f. 1813) og Rakel Isaksdatter (død før 1865); 2) 19.10.1880 med Anna Malena Aadnesdatter Aasland (19.9.1863–1946), datter av gårdbruker og teglverksbestyrer Aadne Christoffersen Aasland (f. 1829) og Marta Dorthea Omundsdatter Norem (f. 1840).

O. G. Kverneland var grunnleggeren av Kverneland Fabrikk i Time på Jæren, i dag en av verdens ledende produsenter av landbruksmaskiner og -redskaper.

Ole Gabriel Kverneland var nest yngst i en søskenflokk på 12. Familien hadde vært bønder og smeder i flere generasjoner. 1870 gikk han på J. A. Buddes landbruksskole på Austrått ved Sandnes, hans eneste formelle utdannelse utover folkeskolen. I skolens smie laget han sin første plog etter et skotsk mønster. 1872 deltok han med en egenkonstruert plog i en pløyekonkurranse og vant høyeste utmerkelse.

Gjennom Budde fikk Kverneland stipend til en studiereise i Norge, Sverige og Danmark 1874. Ved geværfabrikken i Eskilstuna fikk han se en amerikansk fjærhammer som han tegnet av og fikk laget en vanndrevet versjon av. Den ble det viktigste produksjonsutstyret i bedriften han startet 1879. Han begynte med et bredt produktspekter, men konsentrerte seg etter hvert om ljåer, sigder og ploger.

1894 ble bedriften omorganisert til et aksjeselskap med en aksjekapital på 57 800 kroner, hvorav O. G. Kverneland tegnet seg for halvparten. De neste 10 årene hadde bedriften store finansielle problemer på grunn av lav lønnsomhet og store investeringer i nytt fabrikkanlegg. Den overlevde ved hjelp av finansiell støtte fra nære slektninger og velvilje fra lokale sparebanker og hadde fra omkring 1905 et sikkert finansielt grunnlag og finansierte mesteparten av sin gradvise vekst med sine overskudd.

O. G. Kverneland lot seg ikke rive med av jobbetidens optimisme og investerte forholdvis lite i dyrtiden. Han hadde en nøktern livsstil, og bedriften kom styrket ut av 1920-årenes kriser.

Kverneland kopierte og forbedret andres redskaper og produksjonsmåter. Først fra omkring 1900 var hans ploger blitt forbedret så mye at det var snakk om en særskilt bedriftsintern produktutvikling. Kverneland var mer opptatt av mønsterbeskyttelse (som reflekterte design) enn av patentering, og produktene var preget av småskrittsforbedringer. Svigersønnen F. A. Underhaugs redskapstyper steinbukk og Troll var et større selvstendig bidrag i den norske redskapsutviklingen.

Kvernelands suksess og vekst fra omkring 1905 skyldtes en kombinasjon av moderat tollbeskyttelse, kvalitetsprodukter, effektiv produksjon og dyktig markedsføring, hvor medaljer fra ulike konkurranse spilte en viktig rolle. Fra slutten av 1920-årene var Kverneland Fabrikk den dominerende leverandør av ploger og den største produsenten av andre jordbearbeidende redskaper. Ljåproduksjonen forble viktig gjennom mesteparten av mellomkrigstiden. 1929 hadde bedriften omkring 70 ansatte og var den klart største norske produsenten av landbruksmaskiner og jordbruksredskaper. Bedriften forble rent hjemmemarkedsbasert, selv om enkelte sporadiske eksportforsøk lyktes på Island og Færøyene.

Kverneland overtok også farsgården og skapte et storbruk etter jærske forhold. 1935 hadde gårdsbruket og fabrikken til sammen 115 ansatte.

O. G. Kverneland beholdt den formelle ledelsen av bedriften frem til sin død. Da overtok sønnen av samme navn og startet en rask ekspansjon av bedriften. To av hans brødre var engasjert som mellomledere slik at Kverneland Fabrikk ble konsolidert som familiebedrift i stifterens tid.

Som en hardt arbeidende og paternalistisk orientert arbeidsgiver var Kverneland sannsynligvis godt likt blant de ansatte, som verken streiket eller organiserte seg i hans levetid. Mange ansatte fikk tilbud om småbruk eller boligtomter fra gårdsbrukets grunn.

Kvernelands betydning for utviklingen av norsk redskaps- og landbruksmaskindustri lå også i at han og sønnen stilte seg i spissen for organiseringen av norske jordbruksredskapsprodusenter. Redskapsfabrikkenes Landslag (RL) ble etablert 1932 og ble ledet av Kverneland junior frem til 1962. RL var meget viktig for å skape markedsmessig motmakt mot landbruksmaskinforhandlerne og deres landsforening LMF, etablert 1915. LMF var et relativt effektivt salgskartell, som midt i 1920-årene bl.a. boikottet fabrikker som leverte til felleskjøpene. RL virket standardiserende og begrenset etter hvert produktvariasjonen blant de norske redskapsprodusentene.

O. G. Kverneland var medlem av kommunestyret i Time i en årrekke og hadde en rekke kommunale tillitsverv, bl.a. utbyggingen av elektrisitetsverket. Han ledet Jæderens Skogplantingsselskap i en mannsalder og var med på å etablere Time Sparebank 1911.

  • Kverneland Fabrik 1879–1929. En kort redegjørelse om fabrikkens vekst gjennom 50 år, Stavanger 1929
  • S. Sæland: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • HEH 1938
  • Kverneland Fabrikk A/S 75 år. 1879–1954, Sandnes 1955
  • P. Heskestad: “Plogsmeden Ole Gabriel Kverneland”, i Fra bygd og by i Rogaland, Bryne 1959, s. 7–21
  • G. G. Hadland og P. Line: Time Sparebank, Bryne 50 år. 1911–1961, Bryne 1961
  • H. Espeli: Edv. Bjørnrud og landbruksmaskinbransjen 1908–1988, Ås 1987 (utrykt manus)
  • H. W. Nordvik, G. Nerheim og T. Brandal: Penger spart, penger tjent. Sparebanker og økonomisk utvikling på Sør-Vestlandet fra 1839 til 1989, Stavanger 1989
  • H. Espeli: Fra hest til hestekrefter. Studier i politiske og økonomiske rammebetingelser for mekaniseringen av norsk jordbruk 1910-1960, dr.avh., Ås 1990
  • Kvernelands arkiv, styreprotokoller, regnskap