Pianist, komponist og pedagog. Foreldre: Børstjener Nils August Larsen (1851–1912) og Anne Jensdatter Røhne (1846–1933). Ugift. Bror av Alfhild Stormoen (1883–1947).

Nils Larsen var en av de mest markante skikkelser i norsk musikkliv i første halvdel av 1900-tallet.

Larsen vokste opp i en stor søskenflokk, der flere skapte seg en kunstnerisk karriere. Sin første seriøse klaverundervisning fikk han hos Martin Knutzen, som i årene 1899–1906 underviste ham gratis. Hans debut som pianist fant sted i Logen store sal i Kristiania 1909, og kritikkene var til dels overstrømmende. Aftenpostens musikkritiker Otto Winter-Hjelm skrev bl.a.: “Nils Larsens Koncert [...] havde samlet fuldt Hus. Naar man kom med Frygt for at møde til en sparsomt besat Salon, var jo dette en glædelig Overraskelse. Og en endnu glædeligere Begivenhed var det i den unge Pianist og Komponist at møde et saa utvivlsomt Musiktalent. Som Pianist udfolder han en fint udformet Teknik og et smukt Anslag, som gjennem hans hele Foredrag kan fornemmes at blive benyttet som Udtryk for egen Inspiration – uden Spor af fremmed Disciplin.” En høyt utviklet teknikk, et differensiert anslag og et uttrykk som vitnet om evne til å leve seg inn i det enkelte verk var kvaliteter som kom til å prege pianisten Nils Larsen hele livet.

Larsens debut som komponist skjedde imidlertid enda tidligere. 1908 sang Cally Monrad hans fire sanger op. 1 med ham selv som akkompagnatør. Også ved denne anledningen fikk han fine kritikker, om enn noe mer forbeholdne enn året etter. Som komponist viste Larsen et avgjort talent, og i de første årene av karrieren (1908–15) fikk han utgitt flere verker med sanger og klaverstykker. Enkelte av klaverstykkene (op. 2 og 3) spilles fortsatt i dag, særlig i undervisningssammenheng. Hans mest kjente komposisjon er imidlertid Hymne til hans egen tekst (Fader vor! Kom os i møde) for sang og klaver (1915). Viseboken Bøljan blå. Sjømannsviser og bygdesanger med musikk (1930) vitner om Nils Larsens brede interessefelt, men er samtidig et av de aller første norske eksempler på en utgivelse som tar de folkelige viser (“skillingsviser”) på alvor. Etter 1915 utgav Larsen bare undervisningsmusikk.

Etter debuten som pianist studerte Larsen i Berlin med José Vianna da Motta 1910–12 og med Rudolph Ganz 1912–14. Hans interesse for klaverpedagogikk og undervisning av barn og unge ble tidlig vakt, og 1919–20 hadde han et studieopphold i USA, hvor han mottok sterke inntrykk som han skulle omsette i praksis gjennom Nils Larsens Klaverskole. Han kjøpte, med støtte fra en rekke musikkinteresserte mennesker, Parkveien 75 i Kristiania, og dette ble stedet hvor en lang rekke av våre mest kjente pianister skulle få sin utdannelse, bl.a. Ingebjørg Gresvik, brødrene Reimar og Robert Riefling, Kristian Hauger og Johan Øian, for bare å nevne noen få.

Før Larsen for alvor etablerte seg som ettertraktet klaverlærer, reiste han på omfattende turneer over hele landet med bl.a. fiolinisten Leif Halvorsen (sammen dannet de en uforlignelig duo, som ikke minst ble kjent på grunn av sin folkelighet og begges høyt utviklede sans for humor og “practical jokes”), sangerinnene Kaja Eide, Grete Schou og Saima Neovi, danserinnen Lillebil Ibsen og fiolinisten Emil Telmanyi. Sin siste offentlige opptreden som solist hadde Larsen 15. januar 1924 i Kristiania.

Det som sterkest karakteriserte Nils Larsen som pianist, komponist og pedagog, var hans krav til kvalitet. På det området var han kompromissløs overfor seg selv, og at han også kunne være det overfor andre, kunne hans mange talentfulle elever vitne om. Det hører også med at Larsen hadde et utpreget talent som tegner, noe ikke minst hans tallrike karikaturer viser.

  • Fire Sange, op. 1, 1908
  • Tre norske Danse, op. 2, 1909
  • Tre klaverstykker, op. 3, 1910
  • 3 Sange, op. 4, 1910
  • 4 Sange, op. 5, 1911?
  • 3 Klaverstykker, op. 6, 1912
  • 2 sange i folkevisetone, 1912
  • Hymne (Fader vor), 1915
  • Lette etyder og kjente smaastykker uten oktavspenn (sm.m. E. Alnæs), 1927
  • Bøljan blå. Sjømannsviser og bygdesanger med musikk, hf. 1–2, samlet av N. Larsen, 1930

    Utrykte verker

  • Etterlatte manuskripter i Norsk musikksamling, NBO
  • utklippsamlinger og brev i NBO
  • H.-M. Weydahl: “Nils Larsen”, i Norsk musikktidsskrift,nr. 1/1977, s. 41–44
  • T. Birknes (red.): Nils Larsen 25 års jubileum 1909–1934,1934
  • G. Tveitt: “Nils Larsen. Noregs største klaverpedagog”, i Norsk Tidend,20.2.1936
  • T. G. Selmer: “Mennesket Nils Larsen”, i Urd,nr. 47/1937, s. 1480–1481
  • “Nils Larsen som lærer. Minneord av hans elever”, i Dagbl,11.11.1937
  • R. Mjøen: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • brev og utklipp i NBO

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Bernhard Folkestad (utstilt på B. Folkestads minneutstilling); gjengitt i Aftenp.12.4.1934