Nils Arne Eggen er blitt landskjent som den frittalende og suksessrike treneren i fotballklubben Rosenborg i Trondheim til 2002, men han har også en vellykket karriere som aktiv fotballspiller bak seg.
På seniornivå representerte Eggen Rosenborg Ballklubb og Vålerengens IF, som han spilte for mens han studerte i Oslo. Han var med på å vinne cupmesterskapet (norgesmesterskapet) for Rosenborg i 1960 og seriemesterskapet for Vålerengen 1965 og for Rosenborg i 1967 og 1969. I denne perioden var Eggen også på landslaget. Han debuterte mot Sverige i 1963 og spilte deretter sporadiske landskamper før han 1967 fikk fast plass på laget og ble tatt ut til å spille på Nordens lag. Til sammen spilte han 29 landskamper frem til 1969.
Som trener har Eggen stått frem med personlighet, meninger og meddelelsesbehov, fremført med et – selv for fotballtrenere – uvanlig høyt lydnivå. Samtidig er han utvilsomt 1990-årenes mest fremgangsrike klubbtrener i norsk fotball. Eggen begynte sin karriere som landslagstrener som assistent for Kjell Schou Andreassen 1974, etter bare tre år som klubbtrener. Fra 1975 til 1977 opererte de som sidestilte landslagstrenere. Som trenere forsøkte de en mer analytisk tilnærming til fotballspillet. De skilte seg på flere måter ut fra det som til da hadde vært den tradisjonelle bakgrunnen for en fotballtrener. De hadde begge formell akademisk utdanning, og de tok med seg en slik tilnærming inn i trenergjerningen. Dette var nytt i norsk fotballsammenheng og innvarslet det som kom til å prege norske landslagstrenere i tiden fremover. Eggen og Kjell Schou Andreassen var tilbake som trenere for det norske OL-landslaget 1986 og 1987.
Sin mest vellykkede trenerkarriere har Eggen på klubbnivå. I hans første periode som Rosenborg-trener fra 1970 til 1972 vant klubben et seriemesterskap og et norgesmesterskap. fra 1978 til 1982 trente han igjen Rosenborg, men vant ingenting. Men etter at han igjen satset for fullt som klubbtrener i 1986, har Eggen vunnet eliteserien hele 14 ganger og norgesmesterskapet (cupen) seks ganger, ett av seriemesterskapene med Moss Fotballklubb (1987).
Frem til 1995 slet imidlertid Eggen og Rosenborg med å få resultater utenfor landets grenser. I de internasjonale klubbkonkurransene ble laget som regel slått ut i de første rundene til tross for gode resultater på hjemmebane. I 1995 klarte imidlertid klubben å kvalifisere seg til den nyopprettede Mesterligaen (Champions League), og gjennom resten av 1990-årene hevdet klubben seg helt i toppen av europeisk fotball.
Eggen har vært en sentral figur bak Rosenborgs suksess, en suksess som er oppnådd med nesten utelukkende egne, norske spillere. I tillegg er en rekke spillere kjøpt opp av utenlandske proffklubber, slik at Rosenborg ble en av meget få norske klubber som tjente penger i 1990-årene. At Nils Arne Eggen har markert seg som en sterk kritiker av den økende pengeflommen i moderne fotball, hindret ikke klubben i å etablere seg som Norges rikeste i den tiden laget spilte i Mesterligaen.
Nils Arne Eggen og Rosenborg har utviklet en filosofi og en modell for klubbdrift og fotballspill hvor “samhandling” og “lagbygging” er nøkkelbegreper, og Eggen har blitt en mye benyttet foredragsholder omkring disse temaene. Politisk har han også markert seg som en tilhenger av sosialdemokratiske idealer, og han ble tilbudt en statsrådspost i Thorbjørn Jaglands regjering i 1996, men avslo.
Eggen er cand.philol. med norsk, historie og idrett i fagkretsen. Han gir gjerne sin trener- og fotballfilosofi et boklig preg, og krydrer stundom sine uttalelser med et Ibsen-sitat. Han tok hovedfag ved Norges idrettshøgskole i 1977 og var i den følgende tiårsperioden engasjert i kroppsøvingsvirksomhet. Han underviste i den videregående skolen i Trondheim fra 1967 til 1989, da han ble fotballtrener på heltid. Han har også hatt engasjement som amanuensis i idrett ved Universitetet i Trondheim. Han er frittalende og temperamentsfull og dermed mye benyttet i fjernsyn, både som fagmann og som debattant.